hits

P leiting etter en Jesusspiker

"Hva leter du etter?" System i sysakene er litt ukjent for meg. Bortsett fra LP'er sortert etter band og alfabetisk og noen ganger tematisk, samt bker sortert etter forfatter og 'gode bker'/?bortkastet tid lese', s kan jeg ha mye rot. Hammer og sag blir helst liggende der jeg sist brukte det. Og det hender jeg ikke husker hvor jeg brukte det heller. S n gikk jeg der.  "Jeg leter etter en Jesusspiker"  sa jeg. "ja", svarte hun rolig. Hun kjenner meg.

Ribba str i ovn. Snittet mens den var litt frossen og krydret med salt og pepper. Jeg spiser bde ribbe og pinnekjtt. Samtidig ogs. Ei jul for lenge siden mtte det kokes pinnekjtt og steikes ribbe. Vi var flere til bords enn det som ribba var tilmlt. Da ble det begge deler. Veldig vellykket - spesielt nr jeg tenker p det ret mamma og pappa forskte det frste gang. De hadde hrt det var godt. Dessverre hadde ingen fortalt dem at den mtte vannes ut fr den ble dampet. S 'ribbe it is'. Med sprstekt svor.

Damaskduken strykes. Den har historie. En takknemlig pasient broderte den og gav den i julegave til Wenche. De holdt kontakt med julekort og hilsener til hans dd. Fantastisk brodering. Alt tler den. Saus og fett. En omgang i vaskemaskin og kjrlig befling av strykejernets varme og klar for nok en jul.  Trenger jeg fortelle at historien om denne mannen fortelles med samme innlevelse som opplesning av Snekker Andersen og julenissen?

Vi gikk forbi Plsesvevet p tur ned til Elvestrand kirkegrd for minnes 'Absent friends'. Voksne og barn og bl i grillhytta. Jeg lurer p om Gudleif husker den julaften vi lekte verst i det virkelige Psesvevet og jeg holdt p falle ned fra et tre. Greina var i ferd med gi etter og under meg var det gamle spisse gjerdestaur fra da Nicolai og Marie eide Bjerkenga. Det kunne blitt som i Olufs julefortelling om krakken og han Rder. Det ble ikke det. Gudleif fikk dyttet meg unna akkurat da taket glapp. Enden forble god.

Sasha har funnet tilbake til favorittsted. Under juletreet. Den flotte, men litt dorske pusen, sjarmerer med sitt nrvr. Julegaver kan vi ikke ha der fr hun flytter seg. Av en eller annen merkelig grunn er plast p hennes meny. Julegavebnd er snadder. Men ikke snadder for katter. Gavene legges under treet fr ribba. Til da kan hun ha sin plass og s fr hun den igjen i kveld (uten plastbnd). Mille er mer rundt omkring. Nyskjerrig p alt. Ikke rart hun kalles 'Inspektren'.

Jeg fant en Jesusspiker og fikk hengt opp Misteltein med klokker. Tre generasjoner Lockertsenbarn er blitt lftet opp for ringe i bjellene der. P baksiden av den str det skrevet med moderens skrift, "1960". Et merke sier at den er laget i Japan. Trolig en gave fra en av mine onkler i utenriksfart, Tor-Steinar, Leif eller Sigmund. I dag ringes det ikke bjeller, men det hender at Wenche str snn hvelig rett under den.

Jesusspiker?  Da Wenche hadde ftt nytt rom som tiring mtte hun henge opp et sndagsskolebilde av Jesus. Hun fant en 75 mm spiker og spikret opp Jesus p pikerommet. Og med tanke p det nskes en velsignet rolig hyttid fra oss.

 

 

Srya i tiriltungetid

"... og dette er?"  Jeg visste egentlig ikke. Et forsiktig "en blomst", ville vre bde dumt og barnslig. "Jeg vet ikke", svarte jeg.  "Det er en tiriltunge", svarte hun. S da lrte jeg noe nytt p Srya i r ogs. Det er i det hele tatt mye lre p Srya, bde om dens historie, dens kultur -og selvflgelig dens flora.

Srya kan for mange av oss fremst som en utkant, men den har historie som forteller at ya var sentral i norsk middelalder. Selv om vi feirer 500 r for Luthers teser i 1517, s er det 1537 som er ret for reformasjon (eller statskuppet) i Norge. Alt i 1530 ble det rapportert: "nogen luttherij yblanth almwegen" (Berg, 2017:78).  Det er noe tenke over. Fisk og handel med fisk, frte til en strre utveksling av tanker og ideer, enn folk flest tror.

Huleboerne p Srya, de som ble igjen da tyskerne deporterte befolkninga hsten 1944, er det skrevet mye om. Brfjord er en veils fjord p yttersida. Bt om sommeren og sneskuter om vinteren, er fremkomstmidlene. I februar 1945 tok huleboere seg over fra Breivikfjorden og til Brfjord der de ble hentet av en engelsk destroyer som tok dem til Murmansk fr de dro videre til Skottland. P hytta i Lillevik i Brfjord var det litt kart og bker gitt ut om den tiden. I en av dem var det en sang/dikt fra 1944, et vers var slik:

Neste dagen hendte no'

som historisk er, jeg tror,

for da ble "Tirpitz" snudd med bunn' i vret.

Vi nordmenn gjorde det,

men han Churchill blir nok med

for f sin del utav den store re.

N ble Tirpitz senket av engelskmennene, men verset gir grunn til anta at Churchill ikke var all verdens populr i alle kretser.

Srya har mye vr. Og jeg liker vr. Denne gangen har vret vrt for godt. Rett nok blste det mye under Sryrocken, men p Trrfiskloftet var det varmt, men ellers har det vrt mye sol og stille. Og sol og stille er bare ikke rretvr. Vind og regn og skodde m til. S det ble ikke mye fisk. Vi fisket litt i Lille vannet og fikk streng beskjed om ta opp alle de sm. Det ble en rret jeg merket og fire smpilt. Heldigvis fikk fiskekompisen min ogs noen, s det ble rret til middag.

P ferie blant kreti og pleti

vre p ferie p Kreta er vel ikke mye eksotisk for blaserte reisevante tromsvringer. Fly p fly fylles opp med solhungrige nordlendinger, p Langnes. Inn utenlandsterminalen, en liten tur inn til hyre for en u-sving og ut 'geiten' (helt rett - taxfree er til hyre). Plusskunder fremme og de litt mindre pluss bak rad fem. Klar for take-off.

Platanias er litt som Pite p 70-tallet. Men for meg som er frstereisgutt til ya er det nytt og spennende. Kvinnen min har en lang fartstid i Middelhavet. Fra tid med ryggsekk og sovepose og netter p harde btdekk, til bilturer til bortgjemte steder, loses jeg inn i kunnskap om dufter av salvie og timian og smaken av solvarm appelsin etter slang i veikanten.  Greske retter som overgr pose-moussaka fra Toro, bestende av lam, tomater og oliven, males frem i ord som skjerper appetitten min.

Fr eller siden treffer du naboen. 'Hvor spiser du?', er et helt vanlig sprsml. Skal du ha fisk gr du dit, skal du ha kleftiko gr du dit. Og om du ikke treffer naboen er Facebook og en rekke apper kjekk ha. Bare ikke stol helt p alt som er skrevet. Ariadne var skryt hyt opp i skyene. Nrmere gatekjkkenstandard er det vanskelig komme p denne siden av Grill-Knuten. Andre steder har et rykte leve opp til. Platanos pynter med flagg etter nasjonalitet og serverer velsmakende mat.

P en klesbutikk prater jeg med mannen i huset mens kvinnen prver klr. Jeg blir ikke forbauset nr det viser seg at han er fullt orientert om Tromss drlige plassering p tabellen og elendige vrsesong. Hva han ikke vet?  -  vi ender med prate om Roger Albertsen som spilte for Olympiakos i 1982 - 85 og Feite-Frank (Fat-Frank) som spilte for Panathinaikos i 1997 -  99. En hyggelig halvtime som endte med en invitasjon om komme tilbake neste dag for f en flaske av hans fars raki. 'Den er litt sterk', sa han. Det var den.

Det er stranden som trekker meg. Jeg vil ligge strak ut. Lese, bade, vederkvege meg med en flaske Mythos, kjenne varm sand under foten - i alle fall fr det blir for varmt. Men da er det opp klokka syv, avsted til bakeriet for kjpe brd og nypresset appelsinjuice. Etter to dager fant jeg et bakeri med nydelig rugbrd og hard og fin skorpe. Solvarme tomater fantes i alle butikker sammen med Mills majones og kaviar. Kaffe var brakt med hjemmefra (tok ikke sjansen p et nytt Montenegro og grusom kaffe).

Noen dager med faktor 50, lange svmmeturer og frityrstekt blekksprut til lunsj gir overskudd. Den kalde vren slipper taket. Det er tid for litt bevegelse. Jeg vet at jeg burde fortalt om turer til museer og innsikt i kretisk kultur. Slik ble det ikke. En liten tur med det lille toget til en vingrd, et kloster og dyr appelsinjuice i veikanten, ble det tid til. Nososvinen var ikke dum. Klostret var litt "harry". Fra regler om pkleding og av med lua ble vi geleidet inn i souvenirbutikken deres. Tankene gikk til Jesus som drev pengevekslerne ut av templet. Timian i veikanten og det gni den mellom fingrene og kjenne duften, den forsvinner ikke fra minnet, og den var gratis.

Hva er det kjpe p et slikt sted?  Sikkert mye. Jeg kom hjem med honning fra bier p fjellet. Den skal jeg benytte i vinterens toddy. En flaske raki fra min venn i klesbutikken og en ny kjleskapsmagnet til samlinga. Tilbake skal jeg. Jeg er n egentlig bare en heimskr madr -heimfding - fra Tromsdalen og trives best hjemme. Og slik var n Platanias, som hjemme, og da har jeg det godt.

 

De lyse netters hovedstad

Troms er en fantastisk by (synes n jeg). Jeg har hrt mange navn p byen, men 'De lyse netters hovedstad' er det mest storslagne av alle navn jeg har hrt. Hvordan fant jeg det navnet?  Det var gjennom Lars Echroll og hans mange innlegg med visjoner for Troms. Spesielt fremhevet han byplanleggeren Sverre Pedersen (1882 - 1971). 16 august 1950 gjengav Nordlys hans inntrykk fra mtet med 'arkitektur-byen Troms'.

Sverre Pedersens rundtur i Troms og hans sk i arkivet hos bygningssjef Kollstrand ble til en spennende artikkel om byens mange byggverk, deres arkitekter og deres inspirasjonskilder. I dette innlegget er det spesielt to byggverk jeg vil trekke frem. Domkirka og Kongsbakken videregende skole. To bygninger som har vrt hyppig omtalt i debatten om det nye ?signalbygget? som skal reise seg opp mot himmelen for gi fremskritt til Troms.

"Oppe i hyden ligger bygningssjef P. Arnet Amundsens ('gamle Amundsen') imponerende Hyere skole. Den gjr seg godt overalt fra 'Sundet', er det arkitektoniske midtpunkt i bybildet. Litt amerikansk smak i detaljene minner om, at han arbeidet en rekke r p fine arkitektkontor i Seattle i USA p ?Vestkysten?'." 

Etter at Pedersen har gtt gjennom beundringsverdige bygg i arkitekturbyen Troms, nrmer han seg Domkirka.  Utkast til kirke tegnet av gamle Nordan i fin tusjstrek ses over fr han kommer til den kirka som ble bygd. Langkirken tegnet av universitetsarkitekten Grosch, romantikeren fra 'Slakterbodene' i Oslo. Han bermmer elegansen over bde trnet og skipet og skriver at Stormesteren i Berlin, Schikel, hadde forskt lage en gotisk kirke.  Et forsk som virket blodfattig. Da var det noe annet med Grosch og Troms Domkirke.

'Nei, da var Grosch heldigere med Troms kirke, som stilhistorisk sett derfor er et meget interessant arkitektonisk monument. Man skulle ikke tro at veien til Berlin var s kort nr man ser kirken der oppe."

I dag kan mange av de inntrykk som byplanlegger Pedersen fikk i sitt mte med  'De lyse netters hovedstad' knapt ses. Noen er borte i brann, noen er forsk bygd inn og andre ting er i ferd med bli bygd inn. Som skipsleia.  Tromssundet som minner han om Donau, har en stor trafikk av bter. Alt fra elegante hurtigruter til en stor flte av fangstskip med hvite tnne og fiskebter, gjr at det alltid foregr noe i Tromssundet. 

Snart ses verken Tromssundet, Troms kirke eller byens arkitektoniske midtpunkt, gamle Amundsens Hyere skole, Kongsbakken.  De bygges inne og forsvinner bak fremskritt. Vil du se Sverre Pedersens inntrykk fra arkitekturen i 'De lyse netters hovedstad'?  Skynd deg ta en byvandring fr neste mte i Byutviklingskomiteen.

 

P skolekjkkenet.

"Jeg hrte en artig bemerkning om pannekaker og ekteskap i dag", sa hun mens hun ste litt bacon over fleskepannekakene - n ja, baconpannekakene - "de sa...", hun avbrt seg selv. "Du er blitt en Toro-kokk", sa hun med et smil. rre ut en pose i vann og rre om mens det smkoker i fem minutt er ikke lage mat. "Jeg kan ikke steike pannekaker", sa jeg. "Det er et kompleks hos meg. Likt med Jan Arvids 'Jeg kan ikke danse swing'. Jeg fr det bare ikke til". "Hadde du ikke skolekjkken p skolen?". Skolekjkken, ja. I sjette og syvende.

Vi fikk skolekjkken i sjetteklassen p Tromsdalen. Annenhver uke hadde vi teori og annenhver uke var vi p skolekjkkensalen med utsikt mot Skogvegen og Tnsnesvegen. Vi hadde forberedt oss lenge p det. Tromsdalen folkeskole (gammelskolen ved brua) var en av pionerene i det faget. Frk. Elisussen - hun var tydelig p frken - hadde vrt der s lenge at om du fikk henne hadde hun sikkert vrt lrer til bde din mor og bestemor. Hun kjente alle, og anekdotene om henne var mange. Den beste var om hennes Volvo PV som hun ikke kunne rygge. Den hadde fortsatt plasttrekk i baksetet.  Jeg fikk Eli Jansen.

Det var litt hytidelig. Kleskoden var like streng som i Garden. Grytevotter med J p en og T p den andre, sydde jeg i tekstilformingstimene. Pappa tok meg med p Linds sengeutstyr for kjpe hvitt forkle og kokkelue. Aldri s stiv som det jeg s ekte kokkers lue, men den dugde. Mye bedre enn det neste alternativet. Skaut. Noen gutter gikk med det. Jeg satt p et rent guttebord. Ole-Kristian, Kjetil, Asbjrn og jeg.  "Lrte du lage noe der, da? Ja, ikke pannekaker. Det vet jeg jo", smilte hun mot meg.

Jeg har to minner om noe som gikk bra, og ett minne om en fadese.  Vi skulle bake sukkerbrd. Om det var det at jeg ikke kunne lese det jeg selv hadde skrevet, eller ikke forstod dette med halvere, vet jeg ikke. Min deig ble tilsatt dobbelt s mye vann som den skulle ha. Jeg s mot ovnene der de andres sukkerbrd hevet seg vakkert og ble gyldenbrunt. Min flytende smrje ble langsomt stiv, men aldri brun. Kl. 14:15 mtte jeg ta den ut. "Ta den hjem og sett den i ovn", formante Eli Jansen. Jeg lrte n hva rrand var.

Det bra var frst fiskeboller i karrisaus. Der var Ole-Kristian eksperten. Hans favorittrett. God opplring hadde han ftt av Turid, mor hans. Det var innlevelse over hans dosering om hvor viktig det var rre ut alle klumper og passe p at det ikke svidde seg. Fiskebollene skulle bare trekke nr de kom i gryta. "Aldri rre om", sa Ole-Kristian.  Ren feststemning rundt bordet den torsdagen. Det andre var omelett. "Fint for en jente kunne lage om hun fikk besk", sa Eli Jansen. "Eller for en gutt om han skulle f besk, la jeg til. "Eller en gutt", sa hun mens hun satte ynene i meg (Eli Jansen kunne vre meget autoritr). Det var ikke bare Ole-Kristian som hadde en feminist mor. To egg og to skjeer vann og litt salt. Fungerer alltid.

"Men frk. Elisussen?", spurte hun meg mens hun elegant snudde en pannekake til. Jeg ble egentlig aldri kjent med henne. I ettertid skulle jeg gjerne hatt henne siden hun var en institusjon i seg selv. Vi pratet sammen noen ganger i ettertid. P Grillstova p Saga. Hun var der med noen venninner og drakk kaffe. Hun introduserte meg som "en av sine gutter". Senere traff jeg henne p gravlunden mens hun oppfrisket navnene p en familiegrav. En trivelig samtale om alt og ingenting. Typisk nok glemte jeg sprre henne om det vre lrer i Tromsdalen i en mannsalder.

April er bttid



(bilde fra Wikipedia)

 

Skipsverftet fra 1848 er i ferd med bli flyttet ut av sentrum, skriver iTroms. Mine Facebookvenner med bt er begynt dele bilder av klargjring av plastbtene og seg selv. Slik er det n med april, sola stiger, havet er blankt og lokker. En aprildag i 1975 var jeg selv der - i slutten av en btproduksjon og klar for fjordens gleder.

Vi hadde hatt mange fisketurer p Lyngen, far min og jeg. De jeg likte best var de da onkel Kre var nordp. Nr faderen og han satt med hver sitt repar gikk det unna. Ut mot Sorra eller Klakkan med knaking av rer mot tollpinnene og meg i forskottet mens jeg anviste vei mot mser som stupte mot silda skremt opp av seien. Det var seien vi var ute etter.

Bt hadde vi ikke. Vi lnte en gammel bt hos ho Hildur Oppheim. Den var ikke vasstett, men det fiksa han pappa med en klepp melange. Fr vi trakk bten over sandbanken ble det smurt margarin i de verste sprekkene. De minste trutna i vannet. Men lnt bt er lnt bt, eller holk som dette. Bt mtte vi ha. Og det var det ikke penger til hjemme hos Lockertsens. Vi mtte bygge vr egen bt.

Faderen fikk eller kjpte ei utrangert spisse. Bare kjlen var brukbar. Den brukte han og s tok han ml av bord og vanter og band. Etter tilpasning og tilstrekkelig vting av de lange rette bordene kom den delen som jeg ogs var med i. Vi rigget oss til - det var n mest han pappa da - bak husveggen mot ho fru Olaisen og startet arbeidet med klinkinga.

Klinkehammeren har en rett rektangulr ende. Den brukte han til sl p plass den runde skiva p spikeren som gjennom borete hull gikk gjennom to bord. Mitt arbeid var holde slegga mot spikerhodet. Det hres lett ut, men det mtte instruksjon til for at jeg skulle f del i denne hndverkstradisjon. Slegga skulle ikke holdes mot hodet. Jeg mtte la den hvile slik at den spratt og fjret nr gubben slo under. Rett som det var kunne faderen si: "N holder du for hardt", og da var det lette p grepet.

En lys ettermiddag i slutten av april var siste bandet klinket p plass. Jeg skjnte ikke da at pappa hadde latt meg ta del i en nedarvet kunnskap som n er nrmest forsvunnet. Det var kaldt bak veggen og kjedelig var det ogs. N nr bten var ferdig, spissa med et lite speil bak for plassering av phengsmotor, flte jeg mer lettelse enn stolthet over verket. I mai ble ripa malt hvit og frste bordet rdt, og s ble den tjrebredd for sjsetting.

Den hjemmebygde spissa vres levde et langt liv. Tjrebreing og trutning i vann ble den brukt til bde fiske og litt ulovlig jakt (av meg) i mange r. "Hr p lyden", sa pappa nr den gled langs vannet. Jeg kjente mest lukta av tjre og salt. Det veide opp for de mange kalde kveldene under klinkinga.  Det ble mange turer med bten. Faderen underholdt meg med historier om hans spisse som bestefar hadde satt mast og seil i, om fiske juletorsk p julaften sammen med bestefar og om drive midtfjords sammen med Odd Oppheim. Dessverre fikk spissa et trist endelikt.

Bten l p dregg fortyd i bestemors gamle og tunge ovn som vi hadde senket utenfor naustet vrt. Etter en tur for trekke kokfisk utenfor Jordamoholmen, fortyde jeg den drlig. I ruskevret den natta rak den av og knustes mot Danielbergan.  Bten ble erstattet med ei fabrikkbygdspisse kjpt av Kre Amundsen. En bedre sjbt enn vres spisse, men uten historie om hndverk og kalde ettermiddager og valne hende klemt rundt sleggeskaftet akkompagnert av rytmen fra pappas klinkehammer.

Sykkelbyen Troms gir meg en p tryne

"Se p dette", jeg ristet litt p meg. Om det var 'hovmod str for fall', eller om jeg var like irritert som da jeg fikk brev fra en advokat i Storgata uten tro p skjter og det 10. bud (Du skal ikke begjre din nestes hus), er vanskelig svare p. "Hva har skjedd med deg?", omsorgen i hennes rst og den oppriktige omtanke for meg, var vederkvegende. "Jeg har ftt meg en p tryne av 'Sykkelbyen Troms'", svarte jeg.

Jeg s at det bekymrede blikket tok en litt annen retning enn jeg hadde nsket. Greit, hun sa at jeg ikke burde sykle alt i gr, at det ikke ville vre brytet, at det ville vre farlig selv g. Forsiktig prvde jeg komme meg videre i historia uten vekke vrede ved fremstille min lidelseshistorie som noe som kunne ha foregtt frste fullmne over Jerusalem etter vrjevndgn. "Hva mener du med det?", spurte hun. "Pske", svarte jeg, "den regnes ut slik".

Det var srpete og heslig. Enten ble sykkelhjulet dratt mot venstre eller s ble det dratt mot hyre. Et trykk p venstre bremsehndtak sendte meg ut av styring og famlende med en fot ned i sneen. Til UNN kom jeg. Det var hjem det ble verst. En vei som hadde vrt tlelig bra om morgenen hadde n stiftet bekjentskap med "Slurp og Klukk-Klukk" og en total mangel p brytemannskaper.

"Over brua", fortsatte jeg, "der kom det frst en sneplog". "Veiene m brytes", svarte hun. "Jada, og nr vi som lever i troen p 'Sykkelbyen Troms' er en virkelig ting, kom syklende, lftet den plogskjret og strk forbi oss. Mild som en mor som vugger sitt barn". "Det var da enda bra", kommentertes det. "Vent n litt, vent n litt", messet jeg utrlmodig. "Like bak kom Den strste av de tre bukkene Bruse. Jeg hrte skrapinga og s svartfokken komme nrmere. Lettere fortvilt stoppet jeg sykkelen og lftet hendene for be om nde. Men neida, den skjrende lyden av plog mot asfalt kom nrmere og nrmere. Jeg fikk meg en smeising av skjetika og kramsne som kjentes overalt!"

Hun s trstende p meg. "Kom jeg skal ta jakken din og henge den opp p vaskerommet". Jeg tok den av og rakte den til henne. "Du skal se det blir bedre med bompenger", sa hun mens hun tredde jakken min rundt en kleshenger. Vi er litt uenige der. Jeg er litt mer for enn hun er. Jeg tror alt vil bli bedre med en utbygging for oss myke trafikanter Men skal jeg overbevise noen som helst om at det er mulig sykle i Troms til alle rstider, da m de naturlige sykkelveier vre farbare til og fra arbeid. Det er de ikke enn. Vi er bare i slutten av mars. Mnedene mars og april er ofte de verste snemnedene i Troms. Bare s det er sagt!  Bompenge-effekten m inn fr bommene kommer opp. Uten det overbevises ingen om at brukerbetaling er et ndvendig onde.

Dagens Pravda

'Se her', sa moderen i det hun stakk til meg to kronestykker, 'g kjp Dagens Pravda'. Pliktoppfyllende som jeg var lp jeg opp bakken til 'Akselkiosken'. Jeg vet ikke om den het 'Akselkiosken', men den var n eid av far til Charles Michalsen og han het Aksel. Da var det 'Akselkiosken' - nabolagets vidunder med smgodt, nybladene og Nordlys og Troms. Det var det ho mamma mente nr hun sa Dagens Pravda. Nordlys og Troms.

Det ble mange turer opp i Flyvegen i Tromsdalen etter Pravda fr jeg dristet meg til sprre hvorfor hun kalte avisene for Pravda? Lett smilende sa hun: 'Det er ei russisk avis og det skal visstnok bety sannhet'.  Etter hvert steg avisene fra ei krone til ei krone og 50 re. Det ble dyrt for vr lille familie. Min far var kommunist og tjente aldri noen formue. Dagens Pravda ble redusert til Nordlys. Et monster av ei avis som krevde lange armer for vendes (tabloid tilhrte fremtiden) og som satte svarte merker etter trykksverte p gulvbelegget. 'Du fr ikke lov ligge der og lese avisa', formante gamla, 'og husk riv ut programmet og legg det ved tven nr du er ferdig'.

Pravda er vel ikke det verste sette som navn p Nordlys. Det har en humoristisk undertone og er lett gjenkjennelig for oss. Men var det dette utnavnet harstadvringen Per-Willy Amundsen benyttet p Nordlys natt til sndag?  Og, ja, jeg sier bevisst harstadvring. Hva skjedde egentlig i de sm timer da jeg ble sittende svare p polemikk fra Kjetil S. Olsen, han med 'Laik-og-del!'?  Var det humor da Per Sandberg slengte seg p og Kristian Wilsgrd?  Sistnevnte stod forresten med alvorlig blikk p Nordnytt og prediket at strategiutvalget i Troms Frp skulle drfte om de skulle boikotte Nordlys under valgkampen. Neppe.

Det handlet ikke om sannhet. Det handlet om E8 gjennom Ramfjord. Veien som Jonas Stein sa var s viktig f p Nasjonal transportplan, NTP, da han var med vedta at den skulle ligge p vestsiden, og som han s ivrig ville ha p stsiden da han gjenget seg med Frp og Hyre i 2011. Saken er bompenger. De borgerlige har liksom lovet at det skulle bli innfartsvei uten bompenger - og det er det saken handler om. Jeg skal ikke vre morsom gotte meg ved tanken p at Olsen prvde legge skylden for manglende vei p Ap, og at han forskte brunn mige p meg ved stemple meg som rdgrnntilhenger.

N er det slik at Amundsen, Sandberg, Olsen, Karlsen og Wilsgrd bandt seg til masten p sndag. Det kan vre en god strategi og det kan vre en drlig strategi. For si det slik: Kommer ikke E8 gjennom Ramfjord i NTP i mars, og uten bompenger, da blir tromsvringer sur. Kommer den i NTP uten bompenger, da blir resten av landets freppere sure. Men bedre dem sur enn tromsvringer sur.

S mens Erna Solberg forsker begrense skadene forrsaket av ministrene vil det passe med et rd fra en gammel arbeiderpartikjempe, Einar Frde.  Hans landsmtelov er slik: 'Er du ikke i seng fr midnatt kan du like godt g og legge deg'.   Ta n i alle fall kork vin i god tid fr midnatt om dere ikke fr lagt dere  - og om dere likevel m knerte dere  - skru n av mobiltelefonen. Godt levert, gutter, her blir det vei uten bompenger. 'Laik-og-del'.

Kaffe og katter ved Olsok


"Dette gr bare ikke",  mumlet hun hoderystende, "det gr rett og slett ikke" Akkurat, vi er der, tenkte jeg. Her er det best sitte stille i bten og unng lage krusninger p overflaten. Resolutt tok hun tak i presskanna og gikk med bestemme skritt mot vasken. I en poetisk gest holdt hun den opp og sa: "Du er en fornrmelse mot smakslkene til en kvinne som p smaken av kaffe kan fortelle hvilen side av sen i Guatemala bnnene er blitt dyrket".  Sakte ble kaffen helt ut. Det kom en siste replikk: "Du smakte som et kommunalt problem, n er blitt kommunens problem".

Hun kom tilbake til bordet mens hun litt ndsfravrende rrte med en teskje i en kopp. "Det er for ille nr jeg m anbefale pulverkaffe",  lo hun mot meg. Kaffe er alvorlig. For alvorlig til spkes med. N som jeg skjnte at faren var over og status quo ante bellum var gjenopprettet, lot jeg meg forsiktig engasjere i samtalen. "Kaffe er en religis drikk. Den er kokt p bnner og innfrt i Norge for f bukt med hjemmebrenning og drukkenskap", prvde jeg  fr hun klubbet ned siste taler med et blikk som kunne lage iskaffe. "Ti still og nyt!!" befalte hun.

Jeg har vrt gjennom alt, fra kaffe kvernet p Gn-Tildas kaffekvern, kaffetrakter, espressomaskin p kjkkenbenken, Brasero pulverkaffe til caffelatte kjpt p Bnna, til der jeg er n. En mann som med takknemlighet for arven fra finsk-samiske forfedre - laktoseintoleranse - drikker svart kaffe. Og kaffen som kvinnen min helte ut var ikke svart. Den var beksvart i samsvar med den smaken som finnes i noen deler av verden. Slik kaffe som smaker svartbrent asfalt og er ment for drikkes med masse melk. Eller 'kalvedrikka' som lyngsvringene sier. Freden senket seg over vrt  samvr i Tantes hagesofa.

Vre katter er forunderlige skapninger. Full av kjrlighet og med faste vaner som de ikke liker avvik fra. Favorittmat og favorittdrikke og favorittstol. Nr dette er p plass er deres liv godt. Om det er kvinnen min som har gjort dem slik, eller om de har gjort hverandre slik, det vet  jeg ikke. Men de er lik hverandre, veldig lik. Livet trives best nr kaffen er nymalt og tilberedt p en presskanne og den skal vre som kaffe brent i Etiopia, s sterk at du fr frem nyansene i smakene og uten melk.  Kaffe og katter. Slik er livet hjemme hos oss.



S var det Olsok da. Hvorfor Olavsvake har en s sterk plass i nordmenns liv forteller vel litt om hvordan historia endres. Hlogalendigene drepte Olav fordi han var en tyrann. Slaget har ogs dato etter den julianske kalender, etter vr gregorianske blir det 4 august. Noen tror ogs at det kan ha skjedd 31 august. Jeg tar dette med fordi ogs min historie blander litt dagen i dag og dagene i Montenegro. Men i motsetning til myten om tyrannen Olav som ble hellig, s er alt jeg skrev sant og det er skrevet p vr Olsok. S n skal jeg kokke rmmegrt og servere den uten kaffe.



 


 

I Tantes sommerhus er det mange rom



"Du er en pyse, Jan-Thore". Omvendt psykologi virker ikke p meg, tenkte jeg inne i meg. 

Kvinnen mins forsk p f meg ut i det kalde vannet virket ikke. Hun la p svm, snudde 

seg med et smil og fortsatte, "det er varmt og deilig". Nlende trdde jeg ut i vannet. Klok av 

barndomstraumer fra Evjandammen (Evjen) og kulpen i elvesvingen p andre siden av 

campingplassen, hadde overbevist meg om at bading ikke var min greie. Forsiktig vasset jeg 

ut til det ndde meg til knrne. Kanskje var det sant som hun sa, det var varmt? Jeg spilte 

litt skuespill fr jeg gjorde det jeg mtte - jeg la p svm. Og det var deilig.

 

Jeg skal innrmme at selv om Montenegro hres eksotisk ut s ble jeg betenkt over "Norwegian Village".

Likevel har vi valgt IDETRAVEL som vr lokale operatr. S her sitter vi i min Tantes feriehus og kjenner  

at det er godt vre her. En toromsleilighet med akkurat de bekvemmeligheter som to voksne sker. 

Aircondition, kjleskap, oppvaskmaskin og vaskemaskin. En nydelig overbygd veranda hrer ogs med

til bekvemmelighetene. Og jeg vet at Tante er med liten t, men hos meg heter tante Hjrdis, Tante. 

 

"Are you from Bergen or Stavanger", spurte den koselige kelneren p Bambi? "We are from 

Troms",  repliserte jeg. "I know Troms", svarte han, "Rosenborg". OK  - ikke det artigste, 

men det forteller mye om merkevaren Rosenborg og at fotball er et internasjonalt sprk. Det 

var heller ikke tilfeldig at han spurte om Bergen og Stavanger. Det er for det mest mennesker 

fra Rogaland og Hordaland som har feriehus her. Menn og kvinner som arbeidet sammen og 

ble kontaktet av samme selger. S da har de vrt her  - noen i 12 r, andre i 10. De har sett 

Montenegro vokse frem fra et sted der bilvrakene ble holdt sammen av rust til et sted der 

prisene fortsatt er behagelige og bilparken fornyes. Og de kan fortelle deg om steder der den 

kresne kan kjpe god vin og der spekeskinke som kan henge en vinter i norske spiskammers 

kan handles inn. 

 

En morgen vi vknet var min livsledsager full av utferdstrang. Jeg spaserte over til IDETRAVEL 

i Hana-bygget og fikk billetter til lokalbten som gikk til en strand lenger ut, samt Den bl 

grotte. "From the pir at Nautica", sa hun (Nautica og Bambi har blitt vre foretrukne steder 

for lunsj og sen middag). bade i en grotte i et knallbltt hav var en opplevelse. Jeg ville 

ikke fremst som en pyse i all framtid, s fr hun hadde reagert hadde jeg vrengt av meg 

skjorte og shorts og hoppet ut. Det er mulig at jeg ikke hadde blitt tatt opp i Ishud med dette 

badet, men avrivende var det. Jeg benyttet anledninga til rope: "Kom uti, det er deilig!?

Resten av dagen tilbrakte vi p en strand med rullestein. Litt dyrere enn strendene i 

Djenovice der vi bor, men med strre plass mellom solstolen og litt bedre stoler. Vel verdt 

prisen. 



Sndag dro vi med lokalbuss nedover kysten. Med Lonely Plantes bok foran seg hadde 

kvinnen min lest om Sveti Stefan lenger ned p kysten. Ned til IDETRAVEL og Anne-Kari. 

Kjent som hun er etter mange r her, fikk hun ordnet kontakt med busselskapet og forhrt 

seg om rutetider. Litt etter var vi p tur bort til posthuset og s til venstre og der kom 

bussen. For vre helt rlig - Sveti Stefan var en turistfelle. Lonely Planet kunne vrt litt 

klarerer p det. Men turen langs Kotorbukta var nydelig. En opplevelse sitte p en somlebuss som

gikk langs den smale veien ved sjen. Hjem la vi litt mer penger i transporten og kjrte med ferge der

Kotorbukta er smalest.




Norwegian Village er ikke stedet for de som vil utforske hvite flekker p kartet. Det er ikke 

natur her, det er kultur. Mennesker lever og arbeider her. De lange strendene finner du 

heller ikke. Det er sm kaier og striper der du kan bade og sm spisesteder der maten er god 

og rikelig - og overalt finner du vennlige mennesker som enten svarer p dine sprsml med 

fingersprk eller med Haugesunddialekt. Trygt og godt. Hjemlig og samtidig langt fra 

hjemmet. Hva kan du si galt om et sted der tomat modnet i sol, og vind fra Adriaterhavet,

heter Paradajs? Om jeg skulle ha noe syte over m det vre at Tante ikke har vinpner i 

skuffa ? men heldigvis er jeg s reisevant at jeg alltid har med Swiss Army kniv med vinpner. 

S da nyter vi et glass lokal Plantazevin. 

 

Srya i juli

"P Srya kjrer de fort," hrte jeg. "Det er for lite politikontroll," ble det svart. Samtalen mellom mor og datter fikk meg til heve yenbrynet lett sprrende. Mine sm forsk p fortelle om bde fartshumper og kontroll ble mtt med total stillhet og to kvinner som vekslet blikk fr de oppgitt sa: "Vi snakker om Srya, ikke Sr-Tromsya". For vrig var den Norges fjerde strste y og kjent for storkveita og rike fiskeforekomster.

Srya helt sr i Finnmark er en opplevelse. Fra mitt lille skrivested ser jeg utover Breivikfjorden, 'Lille-Lofoten' - som det ogs kalles, men Breivikbotn, kommunesenteret i Hasvik, er seg selv. Ei lita bygd med kort vei til rike fiskeforekomster som lokker lokalbefolkning og fisketurister ut etter kokfisk og rekordfisk. Ei lita kirke, en liten Jokerbutikk og et lite utested, pen Krane (ordspill p Kranefamilien som en gang hadde butikk der), gir alle bekvemmeligheter du nsker.  Her fr du rekordkveita uten lyge p deg kveit-haill.

Hasvik er anlpssted for ferga. I 1809 ble bygda overfalt av engelskmennene. Iflge Nils A Ytreberg kan engelskmennenes herjinger her ha vrt enn medvirkende rsak til at Lven av Troms, Carl Bodenhoff, i slaget p Plsehavna i 1812, kjempet s hardt mot barkassene fra fregatten Horatio. Han ville unng at Troms skulle plyndres og stikkes i brann.  I r fikk jeg med meg avslutninga p Srydagan, her. Sommerens ukelange kultursamling. Ofte lever amatrmusikklivet i skyggen av fotball og turn. En kirkekonsert med variert innhold forteller at ya har et rikt amatr-musikkliv. Men frst er det minnestund for de som har kommet bort p havet.  Blsende regn legger ikke demper p en verdig sermoni.

Havfiske er for meg ikke sportsfiske. Det er vann og elver som trekker. Srya har lave fjell som er grnn helt opp. Har du vrt her tenker du aldri mer p Irland som Smaragdya. Mellom de lave fjell gr skar og daler som viser vei til nre rretvann. Det er fisk i alle vann. Kun f vann har navnet "Hemmeligvann", s her er det mulig for alle f kjenne stanga byes nr storrreten biter. Jeg er ikke "alle". Kun en smpilt er blitt min fangst.  Jeg kjenner fortsatt misunnelse over rreten fiskekompisen min fikk, men en vakkerdag tar ogs jeg en. Skjnt vakker for rretfiske er litt dis og regn.

(En trehektos rret er iflge lokalbefolkninga smfisk)

Jeg brer p en hemmelighet.  Jeg liker oppdrettslaks bedre enn havlaks. N er det sagt. I vrharde Dnnesfjorden produseres kvalitetslaks som n skal ut p verdensmarkedet. P lpeturen mot fjorden ligger Ofjordvannet, eller fjordvannet som det heter p kartet. Stende verst ser du ned p det dype vannet og p fjorden nedenfor. Vannet er visstnok over 100 meter dypt. I det lever Ofjordtykjen, eller Ofjordtyken som noen sier. Sjormen er sett av flere. Selv har jeg ikke sett den, men jeg avskriver den ikke. Det er som regel noe sant i bunnen av alle myter og gode historier.


Tykjen er et kjent navn p Gammel-Erik her i nord. Navnet kan trolig tilskrives den danske astronomen Tyco Brahe, Tyge Ottesen Brahe, som visstnok hadde ftt skatterettigheter i Nord-Norge.  Jeg har aldri etter gtt de opplysningene, men det egentlige Finnmark l under krona i Kbenhavn mens Nordland og Senjens- og Troms fogderi mtte handle p Bergen og Trondheim. Ett vet jeg, jeg vil ikke fiske i Ofjordvannet en mrk  hstkveld - Ofjordtykjen liker seg visst best i skumring og tke.

Jeg burde vel sagt noe om Srvr, det sjarmerende fiskevret der Murmansk dreiv inn p en mrk romjulsnatt. Eller om Hasfjord der distrikslegen Eivind Merk og Rossella Ragazzi laget den aldeles nydelige kortfilmen "Else hjemme i verden". Eller om de som rmte til fjells under evakueringa i 1944 og bodde i huler og dannet motstandsgrupper siste krigsvinteren, men det kan skrives om en annen gang. For p Srya er det mye spennende utforske - fiske, kulturliv, historie og natur.

Flokken min

"Du er blt, rett og slett blt," blikket som fulgte hennes ord fortalte meg at dette ikke var en anklage. Det var en konstatering av fakta. Sola er p himmelen. Klokka er tte. Jeg er blt. I hvert fall slik hun s det. "Hun har aldri ftt lov til komme inn p soverommet fr. Her har hun ingenting gjre!"  Jeg satt meg langsomt ned i senga igjen mens jeg ignorerte skrapinga p dra. Ritsj, ritsj, ritsj, s litt mer bestemt, ratsj, ratsj, ratsj. "Jeg vet dere er dere inne. Lukk opp," sa det, "LUKK OPP, LUKK OPP."

Jeg har alltid vrt hundemann. Bamse, Bella, Locko, Aiko og s langt foran der et minne om ei skogskatt som het Max. Oppkalt etter Max i boka 'Katta Mjau', men som person var han like fjern for meg som Pelle Svanels som Kristin B fortalte om da vi skulle fortelle fra bkene vi hadde lnt fra skolebiblioteket p Tromsdalen skole. N satt jeg her p sengkanten med dundyna i deilig kreppsengklr og slet mellom om jeg skulle legge meg tilbake i senga, eller om jeg skulle svare p anropet fra gangen? 'LUKK OPP'. Milles bestemte ritsj ratsj p vr hvitmalte dr endret karakter som om hun sa: "Jeg vet dere er der!"  Hadde det vrt en hund hadde jeg sagt: "Legg deg!" Men til en katt gr ikke det.

Sasha og Mille kom inn i mitt liv sammen med kvinnen i mitt liv. To katter med hver sin aldeles nydelige personlighet og sregenheter. Det frste de gjorde var vise hvem som var hvem i hierarkiet. Kvinnen vr stod verst. Etter ni og ti r sammen var hun ubestridt herskerinne - kontroll med inngang og utgang og matposen. Sasha er mor til Mille, men det har de glemt for lenge siden. N er de bare to katter med egen personlighet og hver sine vaner. De er bare enig om hvem som er p bunnen  - det er jeg.

F dager etter vi hadde sltt vrt pargas i hop satt vi oss ned for se Nordnytt. Jeg satte meg ned i min Glasgow Recliner og skulle til trekke ut fotsttta da hun kom, Mille. Hun hoppet opp p bordet. "G ned av bordet," hrte jeg dama vr si. Mille fortsatte bare se p meg med store pne katteyne fr hun gikk over p armlenet p stolen. Har du noen gang prvd unng ynene p ei katt?  Jeg skjnte hva hun mente  - Mille alts. Jeg reiste meg og satt meg i sofaen. Tilfreds kroet Mille seg i stolen og malte hyt. Etter hvert har jeg lagt et sauskinn der s hun skal ha det bra.



Sasha er den moderlige typen. Ikke s mye mjauing fra henne. Litt overvektig. Hun tramper nr hun gr. Av gammel vane liker jeg sove middag p gulvet. Da vkner jeg etter passe tid. Med komfortvarme lagt av Stig p Ringjord elektro, under parketten er det en deilig tid. Var en deilig tid, mener jeg. Morsinstinktet til Sasha ble for sterkt. Hun kom til meg og begynte vaske meg i hret. bli vasket av en ru kattetunge er ikke det beste som finnes, men jeg vet n at Sasha rett og slett ser p seg selv som barnevakt for meg.


Jeg har justert mitt selvbilde og akseptert at hjemme hos oss er jeg nummer fire. I bunn og grunn er jeg fornyd med det livet. Slik er det vre mann i en kattefamilie. Alle finner vi vr plass. "Kan du fortelle meg hvorfor det er kattehr p bordduken?"  Stemmen hennes hadde en litt skarpere klang enn vanlig. "Ja det kan jeg," tenkte jeg inne i meg. Men jeg vil ikke fortelle det, dessuten er jeg nederst p rangstigen hos oss, og det vil ikke vre rett at jeg skulle forklare Mille at hun ikke fr ligge p bordet nr jeg spiser frokost. 



 

Steinstien opp Lilleaksla

Jeg har jogget mye over Lilleaksla, opp og ned,  p sommerstid.  Rundt Dalbergstien og ned over Storaksla og Lilleaksla pleier vre en kjempetur. Bare ikke p vren. Stien opp over akslene er mye brukt. Bruksmerkene er mange og nr det er vtt har det blitt noen seilinger p baken. Ikke alle like behagelige.  Vinterstid har det vrt f turer p meg. Men med kjkkenvindu med utsikt opp p Lilleaksla har jeg sett lys fra hodelykter bevege seg opp og ned mang en vinterkveld, s mange gr der ogs om vinteren.

Etter ha lest litt om at det skulle bygges en steinsti opp der var jeg spent da jeg skulle ta den i yesyn. Frst p sndag. Det var et imponerende syn. Gode steinheller med gode borttrinn og opptrinn var murt oppover. Ved smbekkene var det laget gode renner under stenene. Selv om det var merket med "omkjring" og inngjerdet, dristet jeg meg til lpe opp de trinnene som var der. Det kjentes godt ut.

Mandag lp jeg igjen en runde i Lyslya til Sportskafen fr lysten til se stien igjen ble for fristende. S jeg lp opp til Lilleaksla med et lite hp om f se byggerne i arbeid. Litt usikker var jeg. Det er jo et anleggsomrde og steinene er ikke smsteiner. Jeg listet meg opp lia over myra og kratt og spurte pent om jeg kunne f lov til ta et bilde?  Det fikk jeg og s sa de at jeg bare skulle lpe ned over steintrappa.  Jeg gjorde det, skjnt jeg tror ikke jeg vil anbefale andre gjre det samme som meg.

Jeg tror dette tiltaket fra Troms kommune vil bli en kjrkommen anledning for mange til f seg en fjelltur opp til et fjell som er minst like spektakulrt som Tromsdalstind, bare nrmere og tettere p havet. For oss mosjonsjoggere vil det gi en ny dimensjon til trimturen. Og det vil bli en turistattraksjon. Helt sikkert! 


Om jeg skulle ha et nske mtte det vre det jeg nevnte for Margrete Rabs da jeg traff henne tidligere i dag  - at steinleggerne kunne blitt engasjert til se over steinbruene og forsterkningene p den gamle gruveveien opp Svarthammarn og videre inn i Djupdalen.  

 

Hvem er "alle gode krefter", Tone W. Tren?



(skjermdump fra Nordlys)

 

I et leserinnlegg  med tittelen "Eldreomsorgen fortjener bedre", p nett i Nordlys 1 juni -15, tar Tone W. Tren til ordet for slippe til "alle gode krefter" i eldreomsorgen. Hyre er ikke det frste parti som bruker det uttrykket. I Troms har ogs  partiene  Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, skrevet om "alle gode krefter" i helsedebatten. Det de skriver lite om, er hvem ?alle gode krefter? er.  Jeg spekulerte lenge p hvem "alle gode krefter" som skal slippes ls i eldreomsorgen, er?   

S vidt jeg vet foreligger det ikke noen planer fra velferdsprofitrer om bygge sykehjem i Troms, og det gjorde det vel heller ikke den tid Frp styrte helse og omsorg i Troms kommune?  Kanskje har det vrt planer som med Manglerudhjemmet i Oslo, at private skal drifte kommunal eiendom?  En overdragelse av kommunal eiendom tilfrer verken ny kapital eller kompetanse til eldreomsorgen . Et bedre navn p "alle gode krefter" vil da vre 'virksomhetsoverdragelse av kommunal eiendom'.  Jeg vil heller foresl en annen forstelse av alle gode krefter enn den jeg forstr av Trens innlegg.

Den viktigste rammefaktor i eldreomsorgen er faglrt arbeidskraft, helsefagarbeidere og sykepleiere.   Utdannes det nok faglrt helsearbeidere til fremtidens eldreomsorg? Rapporter forteller at det i 2015 var en reell underdekning p 2.500 sykepleiere.  Dessverre tapes dette av synet i politikeruttrykket "alle gode krefter". Debatten blir, som av Tren, frt inn i et spor om det er kommunen som er arbeidsgiver,  eller om det er  "alle gode krefter"  - det vil si velferdsprofitrer som som fr betalt av kommunen for gjre oppgaver kommunen er lovplagt gjre. Hvem som skal utfre eldreomsorgen, sykepleierne og helsefagarbeiderne - de virkelige alle gode krefter - blir avglemt i samfunnsdebatten.

Tren tar frem navn p lnnsslipp og pasienters valg. Med mangel p faglrte er det ikke noe valg.  Samfunnsdebatten ville ha hatt en misjon med innhold om det var hvordan rekruttere og stabilisere kompetente yrkesutvere for dagens og fremtidens kommunale eldreomsorg, som ble debattert. Et bedre sprsml vil vre hva lnnsslippen viser om avlnning og pensjonsrettigheter.  Ordnede lnns- og arbeidsvilkr er viktige rekrutteringsfaktor. Uten inntekt bygge et liv p, er valget  om omsorgsgiver som Tren vil ha, ikke eksisterende. Faglrte hender vil vre s fravrende at du har strre valgfrihet i frossenpizza enn du har i hvem som yter omsorg.

Jeg er selv for en sterk kommunale helsetjeneste. Mitt argument for det er hentet fra partiet Hyre.  Jan Tore Sanner vil ha robuste kommuner. En kommune er stor nok til planlegge helsetilbudet for alle innbyggere og vi innbyggere kan til en viss grad pvirke gjennom valg. Den pvirkningskraft har vi ikke i et privat A/S.  Et A/S tjener sine eiere. Kommunen skal tjene oss. Og sluttelig  - jeg forstr ikke hvordan det skal bli billigere for meg om Troms kommune betaler et A/S for ta over virksomhet vi innbyggere alt har betalt over vre skattesedler? 

TUIL vs TIL. Heimesiger br forventes - og hpes p.

Jeg fornektet en gang mitt opphav.  Jeg satt med en kopp kaffe og koset meg over synet av damplokomotivet som tffet inn p Goathland Station, eller Aidensfield som vi kjente den som i "Med hjarte p rette staden". Ut av kupeen kom to sm jenter og fire voksne. De snakket norsk. "Hei sa jeg. Jeg er fra Tromse. Hvor er dere fra?". Moren byde seg ned mot dattera og spurte: "Er vi fra Tromse?"  "Nei," ble det svart, "vi er fra Tromsdalen".

Det var siste gang jeg oppga Tromse som bosted. Jeg gjr det ikke igjen. Ja, jeg gr p alle TIL kamper og jeg har rskort p Alfheim og jeg heier p TIL og jeg unner TIL alt godt.  Akkurat derfor heier jeg i kveld p TUIL.  Mitt supporterutstyr har jeg pakket bort. Argumentene for hvorfor er bde sportslige og kulturelle.  Mitt frste stikk er til byens sportsjournalister og kanskje mest til Rune Robertsen i iTroms (han trdte sine barnesko i Myrveien).

Kjre journalister. Et lag med 5-13 i mlforskjell i april, som mesteparten av tiden spiller en fotball som fr en albinoelg i snvr til se fargerik ut, har ingen spiss som  "herjer med motstanderen".  Adjektiv og metaforer br gjennomgs kraftig fr dere neste gang hausser opp TIL. Laget er middelmdig og blir ikke bedre av plattheter. Skriv som sant er. Vr s snill.

Kjre Tindfotinga. "Polka og Violet Road". Den sitter ikke. Dere kan bedre. TIL har en supportersang som har en flau tekst. Jeg gremmes nr jeg hrer den gamle inspektren fra Tromsdalen videregende skole, Sverre Lennart Isaksen, brle ut: "N skal vi skjerfe". Faktisk s mye at jeg ikke kjpte skjerf fr jeg en dag kom p Alfheim og det var s kaldt at jeg mtte ha skjerf. Teksten er skrevet av tromsdalingen Jrn Hoel.  S le heller av at en daling som flyttet til Oslo mens TIL spilte p Valhalla, skriver et bestillingsverk om lengte til Alfheim (eller kanskje vi br glemme at han er oppvokst ved kirka i Tromsdalen med tanke p tekstens do-re-mi plattehet?).

Er Isberget og Forza Troms heldig vil de i kveld f hre TUILs kampsang. Lyden av Tromdalselva som synger seg ned gjennom Dalen, frst p srsiden av TUIL Arena, fr den lekende svinger seg gjennom Surfiskholla og passerer banen p vestsiden. OK  -  litt tidlig og ikke nok regn i fjellet enn. Men det er lyd i den!  Ryktet vil ha det til at linjedommere begynte med flagg under en kamp p TIFen. Det var i ei vrlsning der elva gikk s kraftig at flyta til dommeren ikke ble hrt og linjedommerens rop om offside druknet i bruset. Linjedommeren mtte bruke flagg og semaforere til dommeren for bli hrt. Siden har det vrt brukt flagg.

Det er ikke noe galt med Violet Road. Men trenger jeg minne om hva som skjedde da kfjordingene begynte synge Troms om Tromse?  Jeg tror noen og enhver helst vil glemme det cuptapet. Likevel er det det jeg hper og tror vil skje i kveld. At TIL taper cupkampen mot TUIL. Da slipper alle vi TIL fans g med nervene utenpskjorta fra august til november fordi TIL m konsentrere seg om cupen i tillegg til nedrykksstriden. I kveld heier jeg p Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag.

Mteplageren i Troms byrd


(skjermdump fra iTroms)

Det er snart mai. Som alltid  er det skytebanen i Tromsdalen som er saken. De fleste er mot, nei ikke de fleste, alle vil egentlig at den skal flyttes. Ny lokalisering har ikke vrt lett finne. Fr den er p plass har jeg liten tro p at skytingen i Tromsdalen vil opphre. Det jeg vet helt sikkert er at det m samarbeid til for at skyting skal stoppe. Viljen til samarbeid er ikke tilstede i Troms kommune. Her vil jeg ta opp  Frps Bjrn Gunnar Jrgensens mteplaging som eksempel.

Onsdag 14 mai 2014 inviterte Tromsdalen Bydelsrd til folkemte p TUIL Arena. Temaet var skytebanesaka. Vi var noen uorganiserte brukere av Tromsdalen som kom. De fleste var likevel fra TUIL ski, fra skyttermiljet og politikere i Troms kommune. Fra opposisjon deltok Kristin Rymo fra Ap og Jens Ingvald Olsen fra Rdt. Fra posisjon kom Rolleiv Lind fra Hyre og Jan Blomseth fra Frp. Sammen med Blomseth kom Bjrn Gunnar Jrgensen.

Jeg vil starte med opposisjons syn. Kristin Rymo fra Ap var klar p skytingen i Tromsdalen mtte opphre. Jens Ingvald Olsen  fra Rdt var like klar p at skytebanen skulle bort og ville vrt borte om det politiske milj i Troms hadde klart enes om plassering av ny skytebane. Fra posisjon uttrykte Rolleiv Lind fra Hyre at det ikke var s enkelt stoppe skytinga i Tromsdalen. Gruppeleder Jan Blomseth fra Frp var helt klar p at n var det slutt med skyting i Tromsdalen. S sa han at '...han skulle likt sett den skytteren i yan som turte skyte i Tromsdalen n nr byrdet sa at det var slutt med skyting, Det er slutt p skyting n...'



(skjermdump i iTroms)

Vedtaket kom. Og det ble skutt i Tromsdalen sommeren 2014.  Det gikk hst, vinter og vr. Valgret 2015 kom. Det ble skutt da ogs. N er det vren 2016. Jeg trenger ikke vre mye profet for si at det vil bli skutt i r ogs?  Grunnen er ikke skytterne. Det er politikerne som har skylda. De har verken nske eller vilje til samarbeide om de store viktige ting i vr by. I grdagens byrd, 27 april 2016, ble dette demonstrert av Frps Bjrn Gunnar jrgensen.


(skjermdum fra Nordlys)

To r etter at han som posisjonspolitiker fra Frp satt p det pne folkemte i Tromsdalen og hrte at hans egen gruppeleder sa at det var slutt p skytinga i Tromsdalen, leser jeg i iTroms "...eller skal dere bryte ogs dette valglftet (sic!), spurte Jrgensen fra talerstolen." Hvordan er det mulig at Jrgensen etter ha sittet to r p rva velger bruke sprretimen til anklage Rdts Jens Ingvald Olsen?  Mteplaging er mitt svar. Det finnes ikke vilje til samarbeid i Frp. Og uten samarbeid kommer det ikke lsning i Tromsdalen. Den som ikke nsker hre skyting i Tromsdalen i 2016 m enten flytte eller kjpe hrselsvern, eller hva Frp?

 

Nr journalister driter i eget reir



(skjermdump fra Nordlys)

Det skjer s mange rare ting i pressen.  I dag er det Raymond Johansen som fr gjennomg. Skjalg Fjellheim, kommentator i Nordlys, flger s sterkt opp VGs mange oppslag og kallenavn p Raymond Johansen at jeg mtte se om Kjetil Rolness hadde skrevet noe. Det hadde han, men denne gang var det Rolness som kopierte Fjellheim - klubben for gjensidig beundring eksisterer fortsatt.  I sitt forord til Fjellheim skriver Rolness p egen Facebookside: "AP-Raymond er snart mer komisk enn navnebroren fra Fredrikstad. I dag fikk han nei fra Kommunaldepartementet om f bruke et finere navn p sitt byrd enn man gjr i andre norske byer".

Skjalg Fjellheim har skrevet en artig liten epistel om Raymond Johansen og nsket om benevne byrdet i Oslo som byregjering.  Det er ikke spesielt spenstig av en en landsdelsavis med synkende oppslag og en svevende redaksjonell profil etterligne  VG, men la g. Jeg tar bare med en setning fra Fjellheim fr jeg spr om det var s ille dette med byregjering?  Fjellheim: "Norge trenger ikke to regjeringer samlet i Oslo".  For f perspektiv p Fjellheims ord gjorde jeg et sk p Nordlys. Skeordet var "Byregjering".

Leder i Nordlys 01.november 2004 brer tittelen "Byregjering".  Etter ingressen skriver redaktren i Nordlys: "I Troms fylke fungerer det, slik vi oppfatter det, godt styre med en regjering p toppen. Fordelen ved en slik modell er penbar. Det er aldri tvil om at politikerne har det hele og fulle ansvaret for smtt og stort. Hvis  flertallet i fylkestinget er misfornyd, m fylkesrdet ta sin hatt og g. Tilsvarende vil det bli i Troms kommune". S etter det leder skriver i 2004, har vi en Fylkesregjering i Troms (vi er sikkert eneste fylke med det).

Espen Andreassen i Nordlys skriver 11. september 2007 "RV lover kamp mot byregjering". Underoverskriften "Byregjering eller ei?", sier "En av de strste uenighetene mellom RV og fortrinnsvis Ap er sprsmlet om hvorvidt det skal opprettes en byregjering i Troms. RV har vrt stor motstander av en slik ordning, mens Ap har vrt en like stor forkjemper for den".

ystein Barth-Heyerdahl skriver 14. april 2010 'Hausberg vil blir "regjeringssjef"'. Der skriver han om Arild Hausberg : 'Men han hper at det ikke blir som ordfrer. Arild Hausberg nsker innfre parlamentarisme i Troms og vil selv ha rollen som "statsminister" i en byregjering - alts byrdsleder'.  Om noen lurer p min bruk av tegn, s er det for vise at Barth-Heyerdahl benyttet anfrselstegn. Mulig fordi han vil forklare hva parlamentarisme vil medfre.

20. september 2011 skriver samme Barth-Heyerdahl en artikkel han kaller "Parlamentarisme for dummies". Etter ingressen skiver han: "Enkelt forklart vil Troms kommune snart styres etter samme prinsipper som Norge. P samme mte som landet har en regjering, vil vi f vr egen byregjering, eller byrdet som det kalles". For vrig en opplysende artikkel som sammenligner byrdet med Stortinget og viser hvordan de sammenfaller.

Den andre av Nordlys kommentatorer, Oddvar Nygrd, skriver 05. oktober 2004 "Maktkamp i Troms".  I den gode kommentaren skriver han: "Dessuten regner nok Ap med, at nr SV har protestert fra seg, parlamentarismen er innfrt med Aps og Hyres stemmer og det skal dannes byregjering, vil nok SV ha svrt vanskelig for takke nei til tilbudet om flere plasser i den nye byregjeringen sammen med Ap". Det er flere artikler som kunne vrt tatt med, men jeg avslutter siteringen med Oddvar Nygrds kommentar  19. Oktober 2011: "Byregjeringen er p plass, og disse skal hjelpe dem".

Slik er det alts. Nordlys kommentator velger lage en kommentar om Raymond Johansen som pr n har ftt 321 likes p Facebooksida "Nordnorsk debatt?"og 38 kommentarer. P selve nettsiden har den s langt ftt 3.419 delinger og 21 kommentarer. Og alt fordi Skjalg Fjellheim vil latterliggjre en Ap-politiker fordi han ville formalisere en praksis Nordlys har fulgt i revis, her bare sitert fra 2004 og fremover.

Navnet skjemmer ingen. Eller gjr det det?

Du verden hvor mange tilnavn Troms har. Noen historiske og med klang av bde kjrlighet og sjvinisme. Nordens Paris kjenner alle. Det er den sjvinistiske og den vi er kjenner strst glede over. S er det Perlen i Hlogaland. Strengt tatt ikke et tilnavn, bare en konstatering av fakta. Det er siste linja i frste og siste vers i Tromssangen. Carl Dons skrev n egentlig perlen i Hlogaland. Jeg synes det skal vre med stor P -Perlen i Hlogaland -fordi det er en tittel som fungerer som navn.

I den senere tid har andre mer fornedrende tilnavn satt seg fast. Det liker jeg ikke. Et av dem er "Nei-byen Troms", et annet er "Omkampenes by". "Nei-byen Troms" er et tilnavn som to borgerlige politikere prver smusse ned byrdet som overtok i oktober, med. Det kommer sikkert til sitte, men deres eksempler p nei er egentlig nei gitt av Hilmarsenbyrdet. "Omkampenes by" er litt verre. Det er helst Venstre som forrsaker slikt. E8 og deres rundsnu der og Tromsbadet som virker vre planlagt uten fagkunnskap.

Jeg kan ikke utelate titlene som de to foregende ordfrere ofte benyttet. "En by for de store anledninger" og "En inkluderende by". Det frste er vel kommet til i tanken om et vinter OL i Troms. Det kom ikke. Store anledninger er det vel heller ikke s mange av?  Joda, bde TIFF, Nordlysfestivalen og Telegrafbukta festivalen er noe som vises i bybildet, men de er en del av oss n. "En inkluderende by" tror jeg kom for dempe ned inntrykket Hyre skapte med sitt nei til samisk sprkomrde.   gjre Troms til en inkluderende by m vre et ml.

Sykkelbyen Troms - smak p det. Et mer malplassert navn skal du lete lenge etter. I dag fikk jeg et nytt mte med den. Ubrytete veier. Kan det vre en overraskelse at Troms sner ned i mars og april?  Kan det vre en overraskelse at mandag er arbeidsdag?  Nr det sner p sndag og det ikke brytes, da ligger det sne p mandag. Med laus sne p en alt drlig brytet Dramsveien visste jeg at det ville bli tft. Legg til busser som kjrer sine turer til de to strste arbeidsplasser i Troms. Det fles som et kamikaze-oppdrag komme seg til arbeid. Helskinnet fremme finner jeg sykkelstativene snedd ned. Gy.

Da er jeg fremme ved mitt anliggende. Alle bor ikke p Fagereng og bruker lyslypa som vei over ya. Noen av oss m langs veier og over bruer. Politikere forkynner et grnt skifte, de vil ha oss til benytte kollektive lsninger for transport og de vil at vi skal bruke sykler. Men s legg til rette for det da! Vr s snill la Perlen i Hlogaland fortjene navnet Sykkelbyen  Troms.

Alle vil ha beklagelser. Her er min, posthumt. Om Badeland og slikt

Jeg skulle nske jeg kunne si til Kjell Posti: "Du hadde rett. Jeg tok feil"  Posti var lrer p Handel og kontor p Tromsdalen videregende skole. Denne timen var han vikar hos oss, en allmennfaglig klasse. Det m ha vrt i 1982. Vi var debattglade slike yvind Wraas hadde 'oppdratt' oss. Samtalen var Kulturhuset som skulle komme og som ville koste flesk. Troms hadde mange andre utfordringer. Vi trengte et Ungdommens hus. Det ville ogs koste. Posti hrte mitt argument, s p meg og sa: "Hvordan kan du si at vi ikke trenger et kulturhus fordi 'vi aldri har hatt det?', et kulturhus m vi ha for fremme kultur".  Kulturhuset kom, og fr tonene fra Champagnegaloppen hadde stilnet, skjnte jeg at jeg hadde tatt feil. 

Jeg tenker litt p det n som Badeland debatteres. Jeg kan ikke si  "vi trenger det ikke for vi har aldri hatt det", en gang til.  Jeg nsker at Alfheim skal bevares, men behovene har endret seg og byen har fordoblet seg  noen ganger siden Alfheim ble oppfrt.  Helst skulle vi hatt begge, men som Kre Srensen - AP-kjempe som bde var forkjemper for Ungdommens hus, Kulturhuset og promenade fra Sentrum til Telegrafbukta  - sa om Musikkpaviljongen da den ble restaurert: 'Den passer ikke for dagens janitsjarbesetning'.  Slik er det med Alfheim ogs. For si det bibelsk: 'Det er ny vin p gamle sekker'. Det holder ikke. Den var bygd for en annen tids behov og med en annens tid teknologi. Det er nesten som lese debattanter med utnavn p statsrder fordi Olavsvern er blitt nedlagt -  en talentls argumentasjon. En marinebase med atomubter ved den strste byen i Nord Norge er ikke holdbar. En bombe der og byen ville vrt borte. Nja - det var en digresjon. Det var Alfheim, den er rverdig fortid.  Et badeland er fremtid.

Politikere vil gjerne vre "Jack of all trades", problemet er at de da blir "master of none". Politikere m ha en fagadministrasjon som kan sitt fag. Du bygger ikke hus uten sertifisert elektriker og byggmester med vtromssertifikat.  Se p E8 og skandalen der. Se p hvordan en byregjering trumfet fagkunnskap.  Politikere m ha visjoner og tanker om fordeling parret med sunt bondevett. N har administrasjon satt frem faglige vurderinger for plassering av et Badeland. Politikere med visjoner og tanker om fordeling, har gjennom et flertall i et representativ demokrati, vedtatt et badeland. N gjenstr det koble sammen vedtatte planer med faglige tilrdninger. Bygg badeland der det vil bli brukt. Museum er vedtatt i sentrum mye p grunn av turister. Et badeland er fremargumentert blant annet med turister. Tenk om det hadde vrt mulig med et badeland p Verftstomta? Og s skulle jeg nske at jeg hadde sagt til Kjell Posti: "Du hadde rett. Jeg tok feil".

...ikke si det. Du skal begynne i et eller annet "homoyrke", ikke sant?



Kommentaren er gammel. Den falt i 1996 da jeg fortale en bekjent at jeg skulle begynne studere. "Sykepleie", svarte jeg. "Jeg skal bli sykepleier". Jeg har sagt det ofte og jeg sier det igjen: bli sykepleier var ikke guttedrmmen. Siste ret p Tromsdalen videregende skole hadde Inger, Stine og Aina stakket ut sitt valg. De skulle bli sykepleiere. Mine tanker om deres valg var preget av "lavtlnnsyrke og bekkentmming". Og s ble jeg sykepleier da.

Veien inn til sykepleie var ikke en rett vei. Det blir alltid "om ikke det hadde skjedd s hadde ikke det skjedd". Var det hyreblgen p 80-tallet og arbeidsledigheten? Var det 4-mneders resttjeneste p sgrd psykiatriske sykehus hos Rger Ellingsen? Var det Bjrn Gullhav som ba meg g ned p PG og sprre Gunnar Bakke om jeg kunne f noen ekstravakter der? 'Du kommer til trives s godt der', sa han, 'trivelige pasienter og kolleger, du blir rett og slett glad i dem'. Eller var det Bruno Aamo, Harald Igesund eller Gerard Meijers? Eller var det bare det bli 30?

Pengemangel og stadig sken etter ekstravakter for dekke opp for utgifter som ikke lot seg dekke av min halve nattevaktstilling. Jeg trengte rett og slett noe fast og trygt. De vaktene jeg hadde p PG viste meg n en del av sykepleien som tiltrakk meg. Bjrn hadde rett og Gunnar var fornuftig: "En samtale sier lite. Du fr noen ekstravakter s ser vi om du liker oss og vi liker deg". S var det samtalene med Bruno, Harald og Gerard. De to frste spurte jeg hvorfor de var sykepleiere og den siste sa jeg at jeg skulle bli hjelpepleier til.

Bruno svarte at han 'hadde studert filosofi og andre artige ting, men jeg fant ut at jeg trengte et hndverk'. Harald svarte noe slikt som at 'yrkesmulighetene var s mange'. Gerard sa: 'Jeg tror ikke du br velge hjelpepleier. Til hver stilling som hjelpepleier har vi over 20 skere. Til sykepleier har vi knapt en sker. Med skolereformen som kommer n vil det bli utdannet masse hjelpepleiere som du skal konkurrere med. Har du studiekompetanse og mulighet br du velge sykepleie'. S jeg ringte til hgskolen og snakket med en studiekonsulent. Snittet mitt var ikke spesielt hyt, 4,11 og med et spenn fra 2 i norsk til 6 i historie, gikk det greit nr alderspoengene telte med (om kravet om 3 eller 4 i norsk hadde vrt der hadde ikke jeg blitt sykepleier).

Vi var vel 15 gutter som begynte i mitt kull. En sluttet av uvisse rsaker til jul. To fant ut at det var medisinere de ville bli, og de er begge medisinere i dag. En fjerde fant ut at han trengte litt pause fra skole og tok permisjon. S av oss 15 ble 11 sykepleiere i -99 og en litt senere. S vidt jeg vet er vi alle fortsatt i yrket. Etter de frste dagene der vi satt og forskte f litt oversikt, gikk det seg til. Frste praksis kom farlig fort. Start i august og allerede i januar var frste pulje fordelt p to av byens sykehjem, Kroken og Kvalysletta. Min tanke var "hjelp, kan vi nok til vre i praksis med virkelige pasienter?"

Praksissjokk var det ikke, og det vre mann gikk begge veier. En dame som ikke nsket bli stelt av en mann. Det ordnet seg en lrdag. Hun trengte lftehjelp og Nina sa: "Det er bare Jan-Thore her. Om du vil ha hjelp n m du la Jan-Thore gjr det". Fysiologisk er menn sterkere enn kvinner. Nr hun hadde opplevd det, var jeg godtatt. Men det var ogs motsatt. Den eldre mannen som hadde levd i et mannssamfunn hele livet. Han nsket meg og ingen kvinne til tilrettelegge for vask med vaskefat, klut, hndkle og spe. Andre episoder var det ikke i praksisstudiene.

Sykepleie er et hndverk, et fag der fingrene stikkes frem. Jeg kom til avdelinger med kvinner som mine overordnede. De s ikke p kjnn, de s p hva jeg gjorde med fingrene mine. En gang kom mann-perspektivet frem. Franck og jeg vasket senger og redde p ei kvinnestue. De fire godt voksne damene s p oss og ettersom vi flyttet oss nedover og etterlot senger med sengety og puter som vi gladelig hadde vist frem til en Forstanderinne, sa den ene: "Kan vi f dere med hjem?"

Jeg kjpte Runar Bakken bde "Modermordet" og "Mann i ingenmannsland". Jeg begynte lese begge. Til begynne med, med en form for gjenkjennelse og humor. S med litt "boring boring boring". Jeg ble ikke ferdig med noen av hans bker. Jeg ristet litt p hodet av "avfring som knoller" og "der er det ikke godt vre [om ingenmannsland]". Ja, jeg er mann blant kvinner, og ja jeg har sett mannlige sykepleiere som ikke kan re en seng eller holde en vaskeklut. Men det s jeg i militret ogs. Og jeg har lrt triks for gjre reinga letter. "Kom, Jan-Thore, s skal jeg lre deg ei lite hjelpepleiertriks", sa Inga Skoglund. Ikke fordi jeg var mann, men ofte er vi for f pleiere og da er det godt kunne noen triks som gjr at vi kan arbeide alene.

I en debatt om rekruttering til yrket tror jeg ikke kjnnsperspektivet er det rette. Jeg blir overrasket over sykepleiestudenter som pstr at de er blitt mtt med fordommer fordi de er menn. Jeg blir ogs overrasket over at Runar Bakken pstr at pensumlitteratur gjenspeiler kvinner. At eldre bker sier "sykepleiersker", det ser jeg, men det var fordi sykepleierutdannelsen ikke var pen for menn fr 1948. Kanskje jeg er unntaket da? For de eneste fordommer jeg har mtt er stereotypier om seksualitet. Det var menn som ledet meg inn i yrket og var mine rdgivere. Det er kvinner som har vrt mine sjefer. Jeg kjenner bare ikke igjen bildet som tegnes. Jeg ser frem til mer forskning p dette omrdet.

51 r - store lepper og nesten rynkefri, er slikt mulig?

Det skjer mye i Troms. Dagen i dag har vrt full av begivenheter som ikke kan forbigs helt uten en kommentar. Morten Gamst Pedersen kommer tilbake til TIL. Ja, jeg elsket hans raid i hans to beste sesonger i TIL og jeg var skuffet da han ville bort fra TIL. N kommer han tilbake til TIL. Betalt av TILs gode venn Trond Mohn. Og s en ny "onkel", det er jeg ikke s begeistret for. Vil Morten Gamst Pedersen kunne bidra i TIL? Jeg vil vente med mitt svar.

Skjalg Fjellheim kommenterer i Nordlys. Han elskes av mange. Jeg ser ikke annet enn at han hylles i kommentarfeltet som en viktig stemme, da spesielt fra de som liker skrive "kommunist". Jeg nevner ikke navn, alle vet hvem jeg mener. Selv er jeg ikke s begeistret. Det er dager jeg er rystet over Nordlys. Hva skjer egentlig der oppe? Dagens kommentar gjorde meg ikke godt. Klart det handlet om flyktninger -det er n helst der han skriver.

Fjellheim reagerer. Han bruker ord som er besnrende. F tenker over hva Fjellheims ord betyr. La meg vise et eksempel. Han skriver at byrdet er "politiske posrer". En posr er en person gjr seg til, en annen definisjon er blffmaker. Byrdet i Troms gjr seg til og er blffmakere, det er Fjellheims pstand. Det er hans tidligere partifelle Gunhild Johansen fra SV som frst tas frem blant de "tilgjorte blffmakerne". Hun har omtalt norsk asylpolitikk som "helvete p jord". Gjorde hun det?

Overskriften i Nordlys var: "De flykter fra helvete p jord til noe som ikke er stort bedre". Nordlys skriver aldri at Johansen har sagt at asylpolitikken i Norge er "helvete p jord"http://www.nordlys.no/politikk/tromso/flyktninger/de-flykter-fra-helvete-pa-jord-til-noe-som-ikke-er-stort-bedre/s/5-34-365372. Og p nettet hagler det med kommentarer. De fleste infamerende. Trist se en kommentator forrsake noe slikt nr det er s grunnlst.

Fjellheim gr videre i sin dom over de tilgjorte blffmakerne. De vil ikke utvikle Troms heter det, de bruker "store doser politisk energi p kning i eiendomsskatten, blindt ideologisk forsvar av all form for offentlig drift...". De har ogs sagt "nei til over 1000 boliger i Troms?. Fjellheim vet forklaringen p det det, "hydeskrekk og ideologisk redsel for private utbyggere". Stakkevollveien er visst det nyeste eksempel p det.

Jeg vet ikke helt hvem som har brukt mye politisk energi p eiendomsskatt, men jeg ser hvem det er som har skrevet mye om det i avisa. For utdype det -vi som bor p dette grds- og bruksnummer skal i 2016 betale kr. 7.810,--Jeg er ikke noe mer begeistret for det enn akkurat DU er. Men jeg innser at Troms har levd bong i fire r under Hilmarsen, Stein og Kanestrm og at dette m dekkes inn. Jeg m ogs innrmme at jeg var mer sjokkert da det kom brev fra Kristoffer Kanestrm om at Troms kommune n ville ta betalt for mer av de hjemmebaserte sykepleietjenester. I sakspapirene stod det at de gjorde det for tjene penger. Penger p syke og eldre. Da betaler jeg heller eiendomsskatt enn se p at de svakeste av de svake skal betale. Og for vre rlig -til tross for hva Rolleiv Lind og Bjrn Gunnar Jrgensen produserer av leserinnlegg: Eiendomsskatten forsvant ikke under de to. I tillegg kte prisen p SFO og Kulturskolen. Igjen -de svakeste mtte betale.

S kommer dette med offentlige og bruk av velferdsprofitrer. Jeg blir nesten litt fnisete nr jeg tenker p at Bjrn Gunnar Jrgensen ble intervjuet med pstand om at de hadde svaret. Hva var det? Jo spark renholderne og betal ISS. Tenk at den gode gamle vaskekjerringa er redninga for kommunekonomien? Og s var det helse. Der har jeg skrevet mye i avisa. Bde om Hilmarsens blff om 40 sykehjemsplasser og om mangelen p fagpersonell. Private kan ikke dekke opp der det ikke er fagpersonell. I mitt siste leserinnlegg pekte jeg ogs p utdanningen av fagpersonell og hva kommunen og private gjr her i Troms http://www.itromso.no/meninger/2016/02/02/Helsefagarbeidere-og-sykepleiere-12108476.ece. Felleskassa investerer, velferdsprofitrer hster.

Boligbygging. Jeg ser ikke Fjellheims pstand om redsel for private utbyggere. Det er nemlig private som bygger. Det er ikke kommuneansatte snekkere som gjr det. Jeg er litt overrasket over at Fjellheim ikke leser det hans egen avis skriver om innbyggere i Troms som ser deres bomilj stenges inne og de mister det som for dem gjorde det godt bo i Troms -utsikt og sol? Flere steder uten at reguleringsplanen blir overholdt. Joda, jeg har lest mange leserinnlegg fra Unge Hyre om at utsikt ikke er en menneskerett. Kanskje ikke. Men livet er forskjellig fra du som 25 ring bare trenger et sted plassere danseskoene og kjle pilsen, til du som voksen trenger et sted oppdra barn og leve.

Fort Troms gjemmer jeg til sist. Frst var det en hyblokk p Sr-Tromsya som under hele Frp, Hyre og Venstres tid ikke var funnet god nok. Nr Ap, Rdt og SV finner det samme og vil at dette skal tilbake til planleggingsbordet, da er det veldig galt i Fjellheims verden. For meg er det rett og slett et bevis p at det er tverrpolitisk enighet om at dette kan gjres bedre. Stakkevollveien, se den ja. Det har over flere r vrt planlagt et prosjekt der. Det prosjektet som kom var ikke i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Det inngikk ikke i en helhetlig tenking for utvikling av Stakkevollveien. Takker for at politikere en gang innimellom nsker utvikle et helt omrde -det er for trist se hva som skjer oppe p vre Breivang http://nordnorskdebatt.no//article/fortetting-pa-utbyggers.

Fjellheim avslutter s med fortelle om hvor mye fint som har skjedd i Bod siden 2010. La meg minne om hva som har skjedd i Troms etter 2010. E8 gjennom Ramfjorden ble stoppet. Ja det var visst alt.

Rynkefri, skyldes en ansiktslammelse jeg hadde og ikke botox. Store lepper, skyldes gener og ikke restylane. Snn er det bare. Ingen reklameinntekter p meg

Utdanning av helsefagarbeidere og sykepleiere - et samfunnsansvar

Vi bygger hus. Lyden og lukten av treverk som sages har fulgt oss og gledet oss i snart en mned. Arbeidsstokken ogs. Det er noe betryggende nr den erfarne snekkeren veileder lrlingen han har med. Ogs rrleggeren og elektrikeren har med seg lrlinger. Serise bedrifter har lrlinger, sier NHO. Viktigheten av lrlinger er snart det eneste alle politiske partier -s vel som arbeidstaker-og arbeidsgiverorganisasjoner - er enige om. Lrlinger er en sikkerhet for at godt handverk viderefres.Sykepleie er p sett og vis ogs et handverk. P videregendeskole niv, det som heter helsefagarbeider, er den vanligste utdanningsmodellen to rs skolegang fulgt av to rs lrlingtid. Det er stor ettersprsel etter faglrte helsefagarbeider. Sykepleie er nivet over. Det er en trerig universitetsutdannelse. Glem alt det du har hrt om velferdsteknologi. Nr eldreblgen skyller over oss som i dag er i 50-rene, er det ikke iPaden som ser over vre ftter og hjelper oss og forebygger sr som i verste fall vil vre ddelige. Det er fagpersonene, helsefagarbeideren og sykepleieren, som gjr det.

For underske hvordan det er i mitt eget yrke, sykepleie, skrev jeg et brev til de tre som tilbyr hjemmebaserte helsetjenester i Troms kommune. De tre var Privat Omsorg Nord, Prima Omsorg og Troms kommune. Jeg spurte om hvor mange lrlingen innen helsefagarbeid de hadde, hvor mange sykepleiere som fikk stipend/lnn for bli kreftsykepleiere og hva slags strategi deres bedrift hadde for utdanning av etterspurt helsepersonell? Jeg gjorde alle tre oppmerksom p at jeg ville benytte svarene i innlegg i dagspressen.

Prima omsorg svarte at de som ny bedrift ikke har noen lrlinger, eller sykepleiere under videreutdannelse. Som ny bedrift ville de vre bedre rustet til dette arbeidet om et rs tid. Et slikt svar er forstelig. utdanne helsefagarbeidere medfrer at bedriften ogs m ha ansatte som har enten formell pedagogisk kompetanse, eller realkompetanse ervervet gjennom ha en tradisjon for ha lrlinger.

Privat Omsorg Nord svarer i epost: "Jeg registrerer ditt engasjement som debattant, men har dessverre ikke hverken tid eller anledning til besvare det du ber om. Vi har klare krav p oss fra vre oppdragsgivere om kompetanse og erfaring hos vre ansatte, og forholder oss til det p en profesjonell mte". P min tilbakemelding som jeg kan sitere henne p det, svarer daglig leder: "Du kan sitere at vi har klare krav p oss fra vre oppdragsgivere om kompetanse og erfaring hos vre ansatte, og forholder oss til det p en profesjonell mte".

Troms kommune svarer i brev at de har en langsiktig strategi for sikre rekruttering og kvalifisert helsepersonell, en strategiplan som strekker seg fra 2010 -2030. For tiden har kommunen 47 lrlinger i forskjellige utdanningsmodeller. Vanlig rsopptak pleier vre 30 helsefagarbeiderlrlinger. To sykepleiere fr i dag konomiske sttte for videreutdanne seg til kreftsykepleiere. De har ogs en rekke modeller der ansatte kan f konomisk sttte for utdanne seg til sykepleier eller vernepleier, samt mulighet for studenter under utdanning til tilsetting i rekrutteringsstillinger.

Lrlinger i en bedrift er ikke en kostnad. Det er en investering i fremtiden. Kvalifiserte arbeidstakere opprettholder vr velferd, hus, vann- og avlp, elektrisitet, og ikke minst, helse. I de politiske debatter som har vrt om offentlig eller privat omsorg, har sprsmlet om rekruttering av faglrt arbeidskraft, helsefagarbeidere og sykepleiere, samt kreftsykepleiere, hatt liten plass. Gjennom denne kronikken har jeg et nske om anspore politikere til ikke bare drfte offentlig og privat omsorg. Den virkelige debatten br, slik jeg ser det, vre om hva som kan gjres for utfre samfunnsoppdraget: Utdanning av sykepleiere og helsefagarbeidere.




Snekker Lockertsen og herr Hansen

For noen er det julenissen, for andre er det julegrana som tennes som skaper stemning og forventning om en hyggelig jul. Hjemme hos oss var det fra 1979 herr Hansen som gav varsel om at hytiden nrmet seg og holdt spenninga opp. Fra frste sndag i advent til jula ble ringt inn var han innom hos oss. Fmlt var han, det var mest slik at hans venner mtte lage sine egne historier om ham. Historier som etter hvert levde sitt eget liv.

Det var far min, snekker Lockertsen, som smilende trakk han frem fra hattehylla i Bobla en sndag han kom hjem fra Lyngen sammen med Mamma og deres frste barnebarn, (Jan)-Eirik. Et gammelt hus lagd av finrbiter og takpapp var tatt frem og pyntet med bomull. Inne i det stod en liten kar kledd som en valloner. Ettertenksom s han ut gjennom vinduet og inn mot Skarveien 41, det huset han skulle beske i fire uker hvert r i mange mange r.

Han Eirik og han Pappa hadde pyntet til advent inne i Lyngen. Ved en innskytelse hadde Pappa tatt frem huset som stod p jomfruburet. Den lille valloneren ble hentet fram og satt inn i huset sammen med lys. "Hva heter han," spurte Pappa han Eirik. "Han heter herr Hansen," sa han Eirik. Og fra da levde han herr Hansen sitt eget liv. Fra sitt lille tabl plassert p bokhylla dukket han opp r etter r. Nr Eirik kom p besk hadde han herr Hansen lagt frem en liten presang.

En sndag i middagshviltida mens han Pappa haillet seg ble han Eirik nysgjerrig p hvor herr Hansen hadde sitt lager av gaver? Med ei fyrstikk prvde han lyse opp de mrke krikene bak herr Hansen. Det gikk som det mtte g. Det tok fyr hos herr Hansen. Han Eirik sprang og vekte sin Moffa som raskt fikk slukket flammene. Heldigvis gikk alt bra, men et evig minne om brann ses p den sota ryggen av "Og bakom synger skogene" av Trygve Gulbranssen. Han Pappa burde vel blitt sint, men fortellingene om herr Hansen var blitt s mange at han Eirik ikke lenger husket at han hadde vrt med skape herr Hansen. Herr Hansen levde sitt eget liv og ble gjenstand for undring fra Pappa og Mammas stigende antall av barnebarn. Hvor var han nr han ikke var i Skarveien? Hva levde han av? Hvordan visste han hva de nsket seg og kunne gi dem det?

Men alt har en ende. En dag kom han ikke mer. Jeg fant han inne i et skap under rehabilitering av Skarveien 41. S det var alts her han bodde nr han ikke var i bokhylla? Han bar preg av manglende kjrlighet fra barnefingre. Falmet storhet og slitasje vistes godt. Jeg lftet han opp og s inn. Herr Hansen stod fortsatt der inne og s p meg med et ettertenksom blikk. Jeg var nr ved kaste han i Remikskonteineren p yttersida. "Det kan du ikke," sa Wenche til meg. "Men jeg kan ikke ta vare p alt," svarte jeg. Heldigvis kom Charlotte ned for se. Hennes yne ble som tinntallerkener nr hun s sin gamle venn. "Det er jo han herr Hansen," sa hun med glad stemme, "han er barndommen min," fortsatte hun vendt mot Wenche.



Herr Hansen ble ikke kastet. Jeg har hrt han er restaurert til gammel storhet og er flyttet til Seljelvnes. Kjenner jeg herr Hansen rett har han gjenopptatt sitt virke som den som bringer stemning og sm gaver gjennom adventstida. Og tar jeg ikke mye feil sitter Magnus og William og ser p Snekker Andersen og julenissen og lurer p hvor snekker Lockertsens verk, herr Hansen, er dratt? For herr Hansen er alltid borte p julaften.



Rehabiliteringsplasser og opposisjon i Troms



planlegge bygge ny bolig som 50-ring er mysommelig arbeid. Boligen skal ikke bare ha bekvemmeligheter som voksne sker, det m ogs tas hensyn til at man "vandrer med sola i ryggen." Sykdom og skade er en mulighet som m tas hensyn til og innredes for. Kan jeg bo hjemme etter et hjerneslag eller annen skade? Kan jeg ha tillit til at Troms kommune vil tilrettelegge for god rehabilitering om det skjer meg?

Sprsmlene mine fikk ny aktualitet etter at jeg leste oppslag i dagspressen om at Troms kommune hadde sagt opp tre rehabiliteringsplasser ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. Det ble ikke bedre av lese skepsisen til kommunepolitikerne Kristoffer Kanestrm (Frp), Helga Marie Bjerke (Krf), Anna Amdahl Fyhn (Hyre) og stortingspolitiker Kent Gudmundsen (Hyre), til at avtalen mellom kommunen og RNNK om tre rehabiliteringsplasser ble sagt opp. Det hjalp ikke p at Kanestrm og Bjerke antyder at det er "ideologiske rsaker"(iTroms p nett 9/12-15). Tanken om at det gjres tiltak som ikke er for pasientens beste, gjr meg utrygg for egen framtid. Svrt utrygg. Men er situasjonen slik?

I Kristoffer Kanestrms tid som byrd for helse- og omsorg ble det gjort en avtale med RNNK om tre rehabiliteringsplasser. Videre i hans tid som byrd, ble et prosjekt med hverdagsrehabilitering sjsatt (iTroms p nett 20/2-14). Dette er en del av Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (av 2010). Hjemmet anses som den mest naturlig arena for rehabilitering -det er jo her vi bor. For f det til kreves det faglrt arbeidskraft. Lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. I en studie utfrt av Bente Kvilhaugsvik og Gjertrud Husy fra Hgskolen Stord/Haugesund (Sykepleien nr 3 2015), meldes det om gode resultater ved hjemmerehabilitering og man kan gi rehabilitering til pasienter som normalt bare ville ftt pleie eller vrt uten tilbud.

S langt virker det som faginstanser ser strst fordeler ved bygge ut det gode prosjektet med hverdagsrehabilitering som i Troms ble startet under Kanestrm. En mlrettet rehabilitering etter sykdom og skade, i pasientens hjemmemilj, vil ikke bare ke den enkeltes livskvalitet. Den vil ogs bidra til at pasienter kan bo hjemme lenger og redusere behovet for dgnkontinuerlige institusjonsplasser. Jeg vil derfor rose byrd for helse- og omsorg, Gunhild Johansen (SV), for at hun viderefrer gode ting som ble startet under hennes forgjenger, Kristoffer Kanestrm. Selv fler jeg stor lettelse etter ha lest om hverdagsrehabilitering og de gode resultater som kan oppns nr kommunen investerer i fagpersoner og innbyggere.

Brylkrem og nisser

Faren min var litt av en type. Han tilhrte brylkremgenerasjonen. De som hadde hret tilbakestrket slik Elvis hadde. Elvis var fdt samme dag som faren min -bare litt lenger ut p dagen ettersom han var fdt vest for faderen - og selv om Elvis "sluttet" med brylkrem i august 1977 - s fortsatte gubben min med det. Han var "Den siste mohikaner", der, og det var n ikke alltid s greit. Det som han heller aldri sluttet med, var samle i dser og skuffer. Smtt og stort som ingen s noen nytte i helt til jeg begynte sortere det i "De tre F'er" -Frelsesarmeen, fyllinga og fyrstikk. Da kom ei instruksjonsbok for en Singer skomaker-symaskin fra 1923 frem. Den kunne ikke bli offer for FFF. Men var der mer finne?

Sster min sendte meg her forleden et bilde av to egenproduserte nisser. Jeg liker dem og jeg liker se at de kommer frem r etter r. De kan likevel aldri bli s fin som barndomsnissen var. Det vil si, det var ikke en, de var flere. En slik rekke som hang sammen. Nr jeg stod opp p morgenen p julaften hang de p sin faste plass over dra mellom kjkkenet og Lillestua. Lillestua hadde engang dr inn til Storstua og da dra mellom Lillestua og Storstua ble fjernet, ble Storstua bare til stua mens Lillestua bevarte navnet Lillestua. Og der hang de, nissene.

(Ellens flotte nisser)

Et r var de borte. Forbauset s jeg mot stedet der de skulle henge. De var borte. Bare mistelteinen med bjeller hang igjen i drpninga. Den s litt ensom ut der den hang. Nissene og den hadde vrt som salt og pepper. N hang den der og noe manglet. Jeg spurte etter nissene? Han Pappa sa at frti julehytider hadde satt sine spor og n klarte han ikke holde dem sammen selv om han brukte all den blanke teip som kunne oppdrives. Litt trist, men alt har n en slutt.

S var det Faderen og det ta vare p ting da. Nr ei oljeflekket instruksjonsbok ikke kastes, hva da med gamle venner som nissene? De var ikke kastet nei. I kista med julepynt l de. Innpakket i plast og like usammenhengende som talen til Hovmesteren etter Muligatawny-suppa, men s absolutt klar for "Same procedure as every year". Jeg fikk lagt den som hang mest sammen p skanneren og tatt en kopi. Neste r bor jeg selv der de hang i over frti r. Jeg ser ikke bort fra at neste r vil nissene henge der skal henge. Under dem skal mistelteinen henge og under dem skal jeg st og se om en spesiell jente skjnner hintet. Kanskje ikke s dumt ha hatt en far som brukte brylkrem lengst av alle og som s verdi i alt?



(Nisser fra Villeroy & Boch)

J'Accuse...

Jeg sitter og ser p Nordnytt. Byrdsleder Hilmarsen str alvorlig og forteller at de n skal granske Troms kommunes rutiner for behandling av avviksmeldinger. Med yeblikkelig virkning innfres rapporteringsplikt til fylkeslegen. Jeg er glad for det, og det er ikke et yeblikk for tidlig. Men Hilmarsen og Kanestrm -de visste begge at det var svikt i kvalitetskontrollen av sykepleien i Helse og omsorg. Jeg vet de vet, for jeg skrev til dem og ppekte det.

Hjemmeboende eldre med demenssykdommer er en kende gruppe i vrt samfunn. Det er for f institusjonsplasser. Noen har ogs et sterkt nske om f bo i sitt hjem. Min avdde far var en slik mann. I hans tilfelle var det bl.a. svikt i sykepleieoppgaver som legemiddelhndtering. Jeg skrev etterhvert avviksmeldinger til Troms kommune. En avviksmelding er ikke en klage. Det er en erfaringsmelding som redegjr for et saksforlp. Er det rutiner, eller systemet, som er mangelfullt? Er det en menneskelig svikt? Er det en administrativ svikt? Er det materiell svikt, slik som eldre p dobbeltrom og reminisensrom? En avviksmelding har ikke til hensikt peke ut en syndebukk. Den er et grunnlag for gjennomgang av systemer som sikrer pasientens helse, og lre av avvik og uheldige episoder.

Helse og omsorg tok ikke mine avviksmeldinger som noe mer enn et brysomt mas fra en prrende. 28. April 2013 skrev jeg derfor en anmodning til fylkeslegen om tilsyn med Troms kommune. Min pstand var der: "Enheten har ikke etablert rutiner for internkontroll". Jeg henviste til Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesteloven 2002-12-20 nr. 1731; om bruk av erfaringer fra pasienter og prrende for forbedre virksomheten -og -Forskrift om legemiddelhndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp 2008-04-03-320; om virksomhetens ansvar for at de som har oppgaver innen legemiddelhndtering har kompetanse og kan gjre dette forsvarlig

Et r etter min anmodning, tre uker fr min fars bortgang, fikk jeg avslag fra fylkeslegen. Han bestemte selv tilsyn, og min pstand om systemsvikt i legemiddelhndtering var tydeligvis ikke noe fylkeslegen fant verdt flge opp. Jeg fikk derfor aldri kommunens interne kvalitetskontrollsystem vurdert av noen slik jeg nsket. Men politisk ansvarlige ved Hilmarsen og Kanestrm visste om min pstand om manglende oppflging av avviksmeldinger og system for behandling av disse, det kan de se av egen postjournal.

Troms kommune fratok forresten min far hans status og rettigheter som pasient. Han ble en bruker. Hans behov for sykepleie ble omdpt til praktisk bistand i brev av 31.01.14. De gjorde et vedtak om at han skulle f praktisk bistand i 4 timer og 5 minutt i uka til en pris av kr 1.152,- i mneden. Betraktelig mer enn han betalte i eiendomsskatt. S han mtte betale Troms kommune for vask av klr, innkjp av mat og andre oppgaver som jeg utfrte. Men det nytter ikke ta det opp med kommunen. Statusen som pasient gis ikke tilbake posthumt, og systemet for innkreving er vanntett. Og det finnes jo s mange egenandeler og gebyrer som med lov kan innkreves s vi slipper eiendomsskatt, eller hva, Hilmarsen?

Nr velgere pfres skam, tilsvar til Jonas Stein



I et innlegg i bladet Nordlys 21. september 2015, bedriver Jonas Stein en besynderlig selvransakelse. De tre borgerlige partiene, Hyre, Frp og Venstre mistet i rets valg, flertallet i bystyret i Troms. Etter fire r som byrdspartier har velgerne sagt nei til at en borgerlig koalisjon av de tre nevnte partiene, sammen med Krf, skal danne et nytt byrd. Om en knapp mned vil bystyret ha et styringsdyktig flertall av partiene AP, Sv og Rdt. Slik er det i et demokrati. Nr velgerne nsker en annen politikk enn den som fres, da velges politikere som har et annet program enn de som styrer.

Et valgnederlag pleier bli fulgt av statsviteres analyse av resultatet. 'Det var et protestvalg', pleide den tidlige valgforskeren Henry Valen, si. Med tiden har det kommet mer kjtt p den forskningsgreina. Uttalelser og partiprogram blir gjennomanalysert og benyttet i forklaringsmodeller som skal forklare hvorfor velgere gir tillit til en politiker og mistillit til en annen politiker. Avtroppende byrd, statsviter og Venstre-politiker, Jonas Stein, gir en ny dimensjon til valgforskningen i det nevnte leserinnlegg.

Det er spesielt Rdts fremgang som opptar Stein. "Jeg bde hper og tror at det tallet [antallet som stemte Rdt] ville vrt betydelig lavere om flere hadde lest Rdts partiprogram, og ikke minst intervjuet i Dagbladet fra valgnatta hvor Olsen brukte tid p hylle Mao Tse Tung" -skriver avtroppende byrd, Stein. bruke spalteplass p fortelle at Olsen ikke har gjort bot og avsverget Mao nok til tilfredsstille Stein (og Skjalg Fjellheim), er en ting. pfre velgere skam for de valg som gjres i et lokalvalg, er en helt ny forklaringsmodell.

Fremfor vurdere politikken til eget byrd, og sett at kommunal avgifter er kt slikt at de for folk flest oppveier betydningen av en symbolsk nedsettelse av eiendomsskatten; at privatisering av sykepleie ikke gir flere sykepleiere, da det er sykepleiermangel; at privatisering av renhold for spare pensjonsutgifter er usosial politikk, finner Stein denne nye forklaringsmodellen, velgernes manglende evne til lese partiprogram.

Winston Churchill er den som mer enn noen annen, har gitt ansikt til seieren over nazistene i 1945. To mneder etter seieren i Europa, ble han kastet i det hjemlige valg. Richard Herrmanns gjengivelse av hans ord da noen sa at velgerne var utakknemlige som kastet ham i seierens stund, kan vre ord for enhver politiker som taper et valg: " nei," sa Churchill, selv om han ikke kunne skjule sin skuffelse, "jeg vil ikke si det slik. De har hatt en hard tid...". Velgerne har alltid rett. Det er demokratiets ide. Og jeg da? Hva stemte jeg? Det er hemmelige valg i Norge, s det sier jeg ikke, men jeg kan fortelle Stein: Jeg skjemmes ikke over mitt valg,

Katedral og brs, Bjerke (Krf), Chramer (NHO) og Wester (TPO)


Det er mer mellom himmel og jord enn mellom kirke og brs. Dette kseriet skal handle om Trude Wester, som ikke vil vre en ond kapitalist, Christian Chramer som forventer respekt for Trude Wester og Helge Marie Bjerke som vil ha et lite innslag av privat initiativ innenfor helsetjenesten, skole og barnehage for f et 'mangfold av aktrer med ulik kompetanse'.

Samfunnskonomi og bedriftskonomi har ikke alltid gtt sammen som hand i hanske. Et samfunns strste og viktigste ressurs, er mennesker som kan arbeide. S lenge samfunnet har arbeidskraft kan det ke sin produksjon. For en bedrift er ansatte en ndvendighet, men ogs den strste utgiften. Om arbeidsoppgaver kan erstattes av teknologi, vil utgifter til ansatte reduseres; kan produksjon kes uten ke bemanning vil overskuddet ke. Men i frste omgang: Han m ha ansatte for produsere.

I et tenkt eksempel har to jordbrdyrkere laget to store fine jordbrland p Holt. Den nordnorske sommeren har kjlt med begges land og nr august kommer og midtnattsola er bak Kvalyas fjellvegg, da m det hstes inn. I Troms gr det godt. Arbeidsledigheten er lav. Nr de to jordbrdyrkerne kommer ned til byen for ansette plukkere, er det bare fire tilgjengelige arbeidstakere. Den ene ansetter tre, den andre kan bare ansette en. Tilbake p Holt begynner de hste nede ved Kvalyveien -der trafikkmaskin til Hkya kanskje kommer.

Det har ikke gtt mer enn et par dager fr jordbrdyrkeren med bare en ansatt skjnner at han m ha flere plukkere. Uten flere ansatte rtner avlinga p rot. Misunnelig ser han over p naboen. De tre som arbeider der formelig freser opp mot Elverhy. Avlinga kommer inn og er klar til salgs p Stortorvet. Dette gr ikke, tenker han med bare en ansatt. Han gr derfor bort til gjerdet og vinker p de tre som arbeider der. Etter en kort parlamentering sier de seg villig til arbeide for han. Lykkelig og glad ser han at hans arbeidsstokk har kt fra en til fire. Tre nye arbeidsplasser, sier han, har jeg skapt.

Jordbrdyrkeren som n har fire ansatte, str snart p Stortorvet og selger jordbr. Et fint lite overskudd av good copper, som de sier i England, kan snart puttes p kistebunnen. Men skapte han egentlig noen nye arbeidsplasser? Var det andre enn han som fikk kronasje? Nei, den ledige kapasiteten til sette inn i produksjon, var bare fire personer. Om de skifter arbeidssted blir de ikke flere. De er bare med flytte verdiskapningen fra en arbeidsgiver til en annen.

En forflytning av "produksjonsmidlene" (faglrte helsearbeidere) fra Troms kommune til TPO ker derfor ikke "tjenesteproduksjonen" (sykepleie og praktisk bistand). Der tilgangen til "produksjonsmidler" er begrenset, kan "tjenesteproduksjonen" bare ke om det kommer til nye "produksjonsmidler". Det er for f helsearbeidere. Sykepleiermangelen er reell. Behovet for helsefagarbeidere fr stadige oppslag, det enten vi har ei regjering utgtt fra Hyre eller Ap. Antall sykepleier ker ikke av endre p utsteder av lnnsslipp.

Har det noen betydning om jeg som sykepleier tar meg arbeid hos Trude Wester, eller om jeg arbeider med Helge Marie Bjerke som sjef? Arbeidet mitt vil vre like godt, ingen tvil om det. S hva er da galt om jeg forlater Bjerkes jordbrland og heller hster jordbr i Westers jordbrland? Det er dette som er s snedig. Jan Tore Sanner sier at det er kommunen som betaler. Det er dine og mine skattekroner som skal dekke Westers overskudd. Samfunnskonomisk et tap. Bedriftskonomisk en seier. Du taper, 'det private initiativ' vinner vreskattekroner. Og husk -det er ikke flere faglrte sette inn i produksjonen. Verdiskapningen skjer ikke her uansett hva Christian Chramer er betalt av NHO for si. Lykke til med valget.

Jeg har forhndsstemt - og det er like greit



Jeg er litt over middels interessert i mitt lokalsamfunn. Hvor veier skal ligge, hvor tett det skal bygges, behandling av vre eldre, skole, rettigheter for ansatte og hvordan Troms skal styres, det betyr noe for meg. Argumentasjon fra politiske agitatorer, lytter jeg til, i den grad det er argumentasjon. For med hnd p hjertet og regudsspeidersord, det har vrt mange retoriske overtramp i denne valgkampen. Jeg har kjent skamrdmen bre seg nr jeg har sett twitter fra yvind Hilmarsen og leserinnlegg fra Bjrn Gunnar Jrgensen og Erlend Svardal Be.

Be, som i flge NRK Sogn og Fjordane, flyttet til Troms i 2011, har gjort en lynkarriere i politikken. Fra vre fylkesleder i FpU, gikk han over til Hyre. I Troms har han vist srs gode evner til vurdere vr historie. Et innlegg under hans namn handlet om Herman Kristoffersen. Rde-Herman ble ordfrer for AP da Be var 7 r og fortsatt vandrer rundt i Flor. Han ble gjenvalgt for en ny periode og gikk av som ordfrer da Be var 15 r-og fortsatt bodde i Sogn og Fjordane. Likevel skriver Be som om han har opplevd Kristoffersen som ordfrer. At hans innlegg er blitt tilbakevist bde av Kristoffersen og Kre Srensen, er i mitt innlegg litt underordnet. Jeg lurer mer p hvem som skrev Bes innlegg?

Bjrn Gunnar Jrgensen er seg selv lik. En spade omtales fortsatt som en gravemaskin, og der engler trr med varsomhet, der tramper Jrgensen inn. Han kan sin Haakon Lie og Einar Gerhardsen. Det var som lese Gerhardsens oppgjr med kommunistene, og hre Lies angrep p kommunister i eget parti. Senator Joseph Raymond McCarthy m ha sttt modell for Jrgensens knallharde oppgjr med de farlige kommunistene blant oss. Hva faren er, det vet jeg fortsatt ikke. Kanskje er det p tide ta frem barne-tv fra den gang NRK i Frps ord var ARK, og sprre om det kanskje hadde vrt bedre legge av 'Den sinte Sintronille' og heller ikle seg Colagol?



yvind Hilmarsen har twitret. Det ble gjengitt i iTroms. Javel, s har han prompehumor. Noen har det. Hilmarsen har hatt en periode som byrdsleder, men han har stilt til valg som ordfrerkandidat for Troms Hyre fr det. Det er lett glemme at han tapte ordfrervalget mot Arild Hausberg fra AP i 2007. Om Hilmarsen tapte p manglende karisma og klarhet, eller om han tapte mot Herman Kristoffersens ettermle, er ikke godt si. Uansett hvordan jeg snur og vender p det, Hyres Be og Frps Jrgensens, angrep p Kristoffersen, er tilbakevist av det demokratiske Troms. For de stemte for Kristoffersen tre ganger. To ganger som ordfrer og en gang p hans ettermle. Hilmarsen kunne spart seg sin twitter.

Jeg har forhndsstemt. Hva som videre sies i lokalvalgkampen vil ikke ha noen betydning for meg. Jeg ser at lftene fra forrige valgkamp ikke er holdt. De er alle utsatt til neste periode. Et sprsml er dessverre tatt ut av demokratisk kontroll. Ny forbindelse til Kvalya. Hyre og AP vil ha forbindelse til Hkya og over mot Eidkjosen. Fremtid sier de. Bygging p Sr-Kvaly og vei til Finnsnes og Harstad. Trafikkproblemene til dagens bosetting p Kvalya sier de ingenting om. En tunnel fra Holt betyr at de ikke vil bevare Holt som en grnn lunge i Troms. Det vil ogs bety at de vil sluse trafikk mot Sr-Tromsya og Rstbakken. Fremtid, sa de. Jeg er tilfreds med ha forhndsstemt.

Hvad skal byen Troms egentlig hede? Et hundrersminne.



Mlstriden som raste mellom landsmls- og riksmlsfolket hadde mange forgreinger og til tider uforsonlige fronter. Halvdan Koht, fdt i Troms, var en del av den. I dette leserinnlegget fra Troms Stiftstidende 1915 gis en innfring i vr dialekt for 100 r siden. Spennende og interessant. Det var forresten frst i 1917 at aa ble erstattet av .

"Di maa oinsjylle m hr Redaktr, at maa faa be om aa faa seie mi mining aassaa, naar de br te me deinne jndipinga uta bynamne vaares. fersto m'chje paa, ka de sko vre te uta han professor Haltan Koht aa ferske paa aa je byen namn me hjlp uta de her kaudervlske, saa di kaille lainsmaal, han saa fdd her i byen aa Tromsekalv akkorat likesaa . Mn d no saa me disse Tromsevringan, at dem stek ichje nasen utfr husdrra, fr dem bejyinne aa skape s te me aillslaks fakta. Liksom vaares nydelie Tromsemaal ichje skoille vre akkorat liksaa fint saa de der forhutelie lainsmaal, saa'chje smake uta nokken vrdens ting. Iallefail hres de no noksaa haanat ut, naar Tromsekalvan ska te aa raute de utas . Feskeran ja, ja de va just di karran saa ?sigle?. Ni dem segle, jr dem. Mn saa kain han Koht vre oinsjylt for aa vette de, fer han va no'chje nokke desviar inpaa de her baatstille. Byen ska hete Tromse, ska han. Fer de seie vi alle, at vi ska te Tromse, aa at vi kjem kjem fra Tromse. ha'chje hrt ein einaste ein, saa ha snakka om Trums hiller Troms hiller Tromsy. Aa dessuten e de'chje nokka, sa kaillest for Tromsysundet hiller Tromssunde. D'e bre nokka vas me hile historia. Dalen han kalles fer Tromsedalen, ja fer Tromsja aa soinne fer Tromsesoinne. snakke'chje bre fer m sjl; mn har aille Tromsevringan me m, naar stte m paa bakbeinan mot deinne uferdragelie namneferandringa. Ska de no afselut vre jndaap, da ska de vre paa vaares eie morsmaal, aa da ska byen aa ja hite Tromse aa hrrete Tromsesoinne. Vi vil'chje vite uta nokka toil."

Tromsevring.

Flere lyder hres fortsatt som i dette dialektskrevne innlegget fra 1915. O er nok blitt med U, chje-lyden blir det mindre av, men noen av har den enn. Tromsdalen, som han omtaler som Tromsedalen, var ikke bebygd enn. Tettstedet p denne siden av sundet, var Storsteinnes. Det navnet forsvant etter hvert fordi det ble forvekslet med stedet med samme navn i Balsfjorden. S nr tromsefolket bega seg fra Nesset og innover, da gikk de i Tromsdalen. Og Tromse? Det sier vi da enn alle sammen. e fra Tromse.